Flyttet maskinene 200 kilometer for å hogge vindfall

Kristoffer og Kristian Hallerdalen brukte to minutter på å bestemme seg da de ble spurt om å hogge vindfall i Valdres. De skulle egentlig hogge mer i Østfold, men nå er de langt til skogs i Sør-Aurdal.


Kristoffer og Kristian Hallerdalen.

FAR OG SØNN: Kristoffer og Kristian Hallerdalen. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Kristoffer Hallerdalen (58) kjører lassbæreren, mens sønnen Kristian (33) sitter i hogstmaskinen. Før var det omvendt.

− Kristian synes det er morsomst i høgger’n, så da ble det sånn for noen år siden. Det er greit for meg. Jeg liker å stable tømmerstokker i rette velter, så det går bra, smiler Kristoffer.

TRIVELIG HOGSTENTREPRENØR: Kristoffer Hallerdalen åpnet døra på lassbæreren med et stort smil.

Den store jobben gjenstår

De holdt på med en hogst i Moss da Kristoffer fikk en telefon fra entreprenørkollega Juhani Tala i Sør-Aurdal lørdag 20. november. Han trengte hjelp, og det brått.

Stormen dagen før hadde lagt ned mer enn 1,5 millioner kubikkmeter med trær i et belte som omfatter en rekke dalfører nord i Viken Skogs geografi − Numedal, Hemsedal, Sigdal, Hallingdal, Soknedalen, Hedalen, Ådal, Begnadalen og Etnedalen – samt en del andre steder, blant annet i Nordre Land og Gudbrandsdalen.

Da Kristoffer fikk telefonen den lørdagen, hadde stormen stilnet, men mange steder i de nevnte områdene så det ut som en slagmark. På og langs veiene lå trærne strødd. Flere steder hadde trær falt over ledninger, noe som førte til at folk mistet både strømmen og mobil- og internettforbindelsen.

Men den største oppgaven gjensto, og den gjenstår fortsatt − selv om arbeidet startet like etterpå. Den jobben er det hogstentreprenørene som får, nemlig å rydde opp i skogene og redde tømmerverdiene. Det grove anslaget er at 5−6 millioner trær blåste over ende, og de fleste rev roten med seg i fallet.

– Juhani spurte meg om jeg kunne komme opp og delta i ryddearbeidet. Jeg måtte høre med Kristian og produksjonskoordinator Anders Aschjem i Viken Skog. To minutter etterpå ringte jeg Juhani opp og sa at vi kommer. Nå er vi her. Vi trenger ikke så mye tid på å få tenkt oss om, fastslår Hallerdalen senior.

Jobben i Østfold var nesten avsluttet. På noen dager gjorde de seg ferdig der, før lassbæreren og hogstmaskinen ble flyttet 200 kilometer nordover med Juhani Talas trekkvogn.

ENORM FART PÅ VINDEN: Vinden kom med en enorm kraft her i Jørnslia på østsiden av Begnadalen, og vinden fikk åpenbart ekstra kraft ned Jørnskollen. Kristian Hallerdalen hadde startet opprydding her da dette bildet ble tatt.

Middag etter midnatt

Viken Skogs handlingsplan for vindfallhogst innebærer at stormfellinger prioriteres foran hogst av stående trær. Det fordrer naturligvis at en del entreprenører er villige til å flytte på seg. For Kristoffer og Kristians del var det altså snakk om et langt stykke unna området de vanligvis jobber i.

− Vi er egentlig ganske vant til å flytte på oss. Hvilken skog vi jobber i, er ikke så nøye. Det er naturligvis mer krevende å jobbe når trærne ligger, men det er viktig å få tatt ut så mye vi klarer av det som ligger her. Det er jo fint at vi kan bidra i det arbeidet, sier Kristian Hallerdalen.

Han har innkvartert seg hos skogeierne; Marit Hougsrud og Knut Lundem Hougsrud i Begnadalen. Hallerdalen og Tala jobber for flere naboer som har opplevd det samme, at den navnløse novemberstormen på noen timer feide ned en betydelig del av skogeiendommene deres. Bestander i hogstklasse 3, 4 og 5 ligger nede for telling, og store verdier går tapt. Nå handler det om å berge det som berges kan.

I starten av desember var det såpass lite snø i området at det gikk fint å lete frem de veltede trærne. Men det er tungt arbeid for hogstmaskinen og annet utstyr, blant annet når et stort tre må løftes mens roten henger fast. Det hender også titt og ofte at sagkjedet får seg en kraftig støkk i møte med jord og stein som ligger på eller like ved trestammen, under snø eller mellom stokken og bakken. Det ikke er lett å se fra førerhuset på hogstmaskinen.

− Men nå har vi kjøpt to paller med sagkjeder, så da har vi sikret oss en liten stund fremover, sier Kristian med innlysende underdrivelse. To paller blir 1000 sagkjeder.

SLANGEBYTTE: Kristian måtte en kjapp tur til TESS i Hønefoss for å kjøpe ny slange til hogstaggregatet en dag i desember.

Når Kristian søker husly for natten, jobber Kristoffer et par timer til i lassbæreren. Han gir seg ofte ikke før klokken slager midnatt. Da kjører han ned til vogna han bruker som pendlerbolig.

– Når jeg kommer dit, lager jeg middag og ser litt på TV via mobilen før jeg legger meg. Jeg har blitt vant til å ha det sånn. Jeg har blitt et skogtroll, skjønner du, sier Kristoffer og ler.

PENDLERBOLIGEN: Kristoffers vogn er delt i to innvendig. Den fremste delen er soverom med kjøkken, den bakerste bruker han som arbeidsrom (bildet øverst til høyre). Men han er mer i skogen enn i vogna.

Store hester er hobbyen

Kristian var ofte med faren i skogen da han var liten, men at han skulle følge i farens fotspor var ikke en selvfølge før han i en alder av 19 år mer eller mindre plutselig bestemte seg for å kjøre lassbæreren. Siden da har han blitt − med faren som læremester. Og nå er det altså faren som plukker opp og stabler tømmerstokkene.

Kristian vokste opp i Vikersund, og er i ferd med å etablere seg i nytt hus i nabokommunen Øvre Eiker. Kristoffer flyttet for noen år siden fra Modum. Hans nye hjem ble en gård med skogeiendom ved Vardal kirke i Gjøvik kommune.

− Jeg har faktisk litt hogst i egen skog hver sommer. Rundt 1000 kubikkmeter i året, så det blir jo litt, sier Kristoffer, som naturligvis gjennomfører hogsten selv.

På gården har han to hester, en shire ved navn Gulli og en gypsy cob som heter Tilla. Førstnevnte er en britisk rase, mens gypsy cob både er irsk og britisk.

− Det har blitt hobbyen takket være Hege, fruen i huset. Shire er verdens største hesterase. Det er en sterk arbeidshest som blant annet ble mye brukt i skogen, men den er mest kjent for å trekke vogner for ølbryggerier. Det er en enormt stor hest. Coben blir liten i forhold, selv om den også er ganske stor, forteller Kristoffer.

HEST SOM HOBBY: Tilla (til venstre) og Gulli er en hobby Kristoffer har sammen med samboeren Hege. Til høyre et bilde av tømmerveltene Kristoffer hadde bygget opp på kort tid i Sør-Aurdal. Foto: Kristoffer Hallerdalen

Holder på så lenge de kan

Når arbeidsuka er over og han har jobbet mange timer i skogen, drar han hjem til gården. Før jul helgependlet han og sønnen Kristian mellom sine respektive hjem og Begna, men det er usikkert hvor lenge de kan jobbe i områder med stormskadet skog. Dersom det kommer store snømengder, kan det bli vanskelig å finne de nedblåste trærne.

− Vi holder på med hogst av stormfelte trær så lenge vi kan. Det er en utfordrende jobb, men det går egentlig greit når vi får hull på området, altså at vi finner ut hvor vi kan lage gode veier for oss selv slik at vi får tømmeret ut på en god og effektiv måte, forteller Kristian Hallerdalen.

Skogeierne Marit Hougsrud og Knut Lundem Hougsrud er godt fornøyd med at Hallerdalen Skogsdrift kunne starte arbeidet så raskt. Takseringen viser at de har fått skader på skogområder som utgjør om lag 30.000 kubikkmeter med tømmer.

− Det er kjempebra at Hallerdalen og andre entreprenører er i gang, både her i Sør-Aurdal og i de andre berørte områdene. Vi får håpe på moderate mengder med snø, sier Knut Lundem Hougsrud.