Bjørn Hugo Pettersen
Publisert

I starten av februar fikk Viken Skog melding om at vi var i ferd med å starte opp en hogst i et område der det var et hønsehaukreir. Området var en skog i Borge i Fredrikstad kommune, der Haakon Brandt Thorvaldsen er skogbruksleder.

– Vi gjorde slik vi pleier å gjøre i slike situasjoner: Driften ble stoppet slik at vi fikk avgrenset området der det var opplyst at hønsehaukreiret var. Skogbrukslederen dro ut for å markere området rundt reiret, det vil si en sone på 80 meter der det ikke skulle hogges, forteller Svein Dypsund, som er leder for bærekraft og sertifisering i Viken Skog.

MÅTTE TA AFFÆRE: Svein Dypsund i Viken Skog tok avgjørelsen om å stoppe driften, men kunne etter hvert gi kontrabeskjed.

Ornitologer sendt ut

Dypsund fikk etter hvert bange anelser. Det var ikke merket av noe hønsehaukreir i de offentlige kartene Viken Skog har tilgang til. Det er snakk om rovfuglkart som skal holdes skjult for allmennheten i frykt for at noen skal misbruke informasjon om hvor rovfuglene holder til. Det offisielle navnet er kart over sensitive arter.

– Fredrikstad kommune har også en egen oversikt over rovfuglreir, men det påståtte hønsehaukreiret var ikke registrert der heller, meddeler Dypsund.

Han sendte først ut en av Viken Skogs egne biologer for å sjekke skogen. Da biologen kom tilbake uten å ha sett noe reir, tok Dypsund kontakt med kommunen. Kommunens folk var behjelpelige med å kontakte to ornitologer. De kunne heller finne noe hønsehaukreir i skogen.

– Etter at tre fagpersoner hadde sjekket skogen, og når reiret heller ikke var registrert i de to offentlige kartene, fikk vi en sterk mistanke om at vi hadde fått melding om et falsk hønsehaukreir, sier Svein Dypsund.

Mener det er sabotasje

Skogen det er snakk om er mye brukt som turområde i Fredrikstad. Det har vært noe motstand mot hogsten, blant annet via et leserinnlegg i Fredriksstad Blad.

– Leserinnlegget fikk mange kommentarer. De fleste tok til orde for at skogeieren må få lov til å skjøtte sin egen eiendom slik han eller hun ønsker etter gjeldende lover og regler. Fordi skogen er mye brukt, har vi en del ekstra krav vi skal følge etter skogstandarden, understreker Svein Dypsund.

I skogstandarden er det også krav om å holde god avstand til hønsehaukreir. Det finnes to alternativer utenom hekketiden, som er mellom 1. mars og 31. juli. Det ene er lukket hogst inntil 40 meter fra reiret, det andre er åpen hogst inntil 80 meter fra reiret, opplyser Dypsund.

– Å melde fra om et hønsehaukreir som ikke eksisterer, er forsøk på sabotasje av en lovlig skogsdrift, påpeker han.

Vurderer erstatningskrav

Det er også gjort hærverk på skilt, og merkebånd er fjernet.

MERKEBÅND: Disse båndene er viktige for hogstmaskinføreren slik at han eller hun vet hvor grensen går, for eksempel for hvor hogsten skal stoppe dersom det faktisk er et hønsehaukreir i skogen.

Skogbruksleder Haakon Brandt Thorvaldsen har vært ute i skogen flere ganger for å rydde opp og innrette seg etter kravene i skogstandarden.

SKOGBRUKSLEDER: Haakon Brandt Throvaldsen er oppgitt over dem som etter overveiende sannsynlighet meldte fra om et falskt hønsehaukreir. Han vet ikke om det er samme person som har fjernet merkebåndene i skogområdet.

– Til sammen har både jeg og flere andre i Viken Skog brukt mange arbeidstimer på dette. I tillegg har entreprenøren mistet en god del timer der han ikke fikk gjort jobben sin, samtidig som det følger med en kostnad for jobben de eksterne ornitologene gjorde, sier skogbrukslederen.

Svein Dypsund opplyser at de vurderer hvordan de skal håndtere den falske informasjonen om hønsehaukreiret.

– Hvis dette er sabotasje av lovlig arbeid, ser vi alvorlig på det. Det kan være grunnlag for erstatningskrav mot vedkommende som meldte at det var et hønsehaukreir i skogen, konkluderer han.