Det er hvitt teppe over hele skogeiendommen til Ane Julie. Den strekker seg noen kilometer nordøstover fra Moelven Soknabruket og opp til Øvre Vælsvannet, som ligger sånn omtrent midt mellom Sokna og Hallingby i Ringerike.
I dette landskapet er det skogsbilveier på kryss og tvers. Det er ikke uten grunn at Ringerike er blant kommunene med størst hogstkvantum år etter år. Her er det mye skog, mange aktive skogeiere og et godt utbygd nett av skogsbilveier.
Ane Julie Narum Hjort er blant de aktive skogeierne, noe hennes mor, Gunnvor, også var til hun overleverte jord og skog til neste generasjon for fem år siden.
– Mor er fortsatt med på rådslag om hva vi skal gjøre av tiltak i skogen. Det er fint å ha henne med i det praktiske som har med skogen å gjøre. Jeg har fortsatt mye å lære av henne, fastslår Ane Julie.
MYE SOM MÅ GJØRES I SKOGEN: Planting, ungskogpleie, tynning og slutthogst er noe av det som står på gjøremålslista til Ane Julie for de kommende årene.
Nærmere skogen
Ane Julie trives når hun setter seg i traktoren for å brøyte vekk nysnø fra skogsbilveiene slik at skogsentreprenøren og tømmerbilsjåføren kommer trygt frem – eller når veien skal vedlikeholdes med gummislodden. Det er oppgaver hun helst gjør selv før eller etter at arbeidsdagen på Hønefoss er over.
Å kjøre traktor er noe helt annet enn jobben hun har til daglig. Det blir nemlig null traktorkjøring som overlege på Ringerike sykehus.
– Det gir en fin variasjon i hverdagen å gjøre noe annet på fritiden enn det man har av arbeidsoppgaver på jobb, konstaterer 40-åringen.
For de aller fleste skogeiere er skogen en biinntekt. Det trengs lønn et annet steds fra for å kunne livnære seg. Ane Julie er blant skogeierne som er leger. Eller omvendt; blant legene som også er skogeiere.
– På en stor arbeidsplass som et sykehus er, er det mange ansatte med ulik bakgrunn. Det har slått meg en god del ganger at skogbruk ikke er blant det mine kolleger har veldig god kjennskap til. At det må plantes og drives med ungskogpleie, er ukjent for de fleste jeg har snakket med. Det var enda mindre kjent blant kollegene jeg hadde da jeg jobbet på Radiumhospitalet i Oslo enn kollegene jeg nå har på Hønefoss. Vi er kanskje litt «nærmere» skogen her, ler hun.
LEGE OG SKOGEIER: Ane Julie tok legeutdanningen for bortimot 15 år siden. Og for fem år siden tok hun over skogeiendommen. Her er hun ved en gammel stallbygning som i dag fungerer som redskapsskjul.
Elsker å være i skogen
Ane Julie vil ikke kalle det å «oppdra» kolleger om skog og skogbruk, men å fortelle og ha dialog om noe hun er opptatt av – noe som også er hennes hverdag.
– Det er viktig for meg å være en aktiv skogeier med et langsiktig og bærekraftig perspektiv. Skogeiendommen skal gi lønnsomhet for meg og kommende generasjoner, samtidig som man tar vare på miljøverdier og tar hensyn til friluftslivet i forbindelse med hogst og annen skjøtsel, sier soknedølingen.
Hun vokste opp på gården med skogen rundt seg, og i dag er hun mye på tur i egen skog sammen med mannen Johan Hjort (42), barna Iben Marie (9) og Johan (7) og hunden Tell (3). Nå om vinteren er det skigåing og aking det går i, og ellers i året sykler de mye på skogsbilveiene. Selv sykler hun ofte opp til Vælsvanna for treningens skyld.
– Det er en nytelse for hele familien å være i skogen. Den blir mye brukt, og jeg er opptatt av å videreføre gleden med å plukke bær og bare være ute på oppdagelsesferd i egen skog. Det gir mange fine opplevelser, sier Ane Julie.
STORTRIVES I SKOGEN: Fuglehunden Tell får løpe fritt i skogen på denne tiden av året. Han har mildt sagt blitt godt kjent i terrenget.
Motorsagkurs neste
Hun ble styremedlem i Ringerike skogeierlag på fjorårets årsmøte. Skogeierlaget har arrangert flere aktiviteter, og Ane Julie har vært med når hun har hatt mulighet. Ryddesagkurs har hun tatt. Det neste på ønskelista er motorsagkurs.
– Jeg synes jeg trenger et motorsagkurs. Hvis et tre faller over skogsbilveien, vil jeg gjerne ha med egen motorsag og ha mulighet til å fjerne det uten å tilkalle hjelp. Det er en sånn ting jeg synes er hensiktsmessig å kunne som skogeier, poengterer hun.
Hun har hatt hogst hvert år siden hun tok over eiendommen, og hun har også plantet noen tusen trær for egen hånd.
Hun bruker Elling Husdal som skogsentreprenør når hun gjennomfører hogst.
– Han har veldig god lokalkunnskap, gir nyttige råd om ulike tiltak i skogen og samarbeider godt med Viken Skog. Det blir alltid et bra resultat. Elling Husdal har forresten nettopp vært her og gjennomført en liten vinterdrift, forteller Ane Julie.
TØMMER TIL FLISFYRINGEN: Ane Julie og Tell tar en kort rast ved en av de ferske tømmerlunnene. Tømmeret her skal brukes til gårdens eget flisfyringsanlegg.
Revisjon av PEFC
Norsk PEFC Skogstandard ligger fremme på kjøkkenbordet eller et annet lett tilgjengelig sted i boligen på Sokna. Da Ane Julie ble spurt om å delta i Viken Skogs gruppe som skal komme med innspill til revisjon av standarden, var svaret kort og godt ja.
– Skogstandarden skal balansere økonomi, klima, miljø og friluftsliv på en god måte. Det er veldig bra at vi som skogeiere blir invitert inn for å komme med våre synspunkter på PEFC-standarden i forkant av neste revisjon, som etter planen skal være på plass i 2027. Gruppen Viken Skog har oppnevnt, har allerede hatt to fine møter, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Dette er lærerikt, i tillegg til at det er viktig for hele samfunnet hvordan vi forvalter den fornybare ressursen fra skogen. Det sikrer verdiskaping og grønn industri, for eksempel Soknabruket som ligger bare noen hundre meter fra gården, sier Ane Julie Narum Hjort.
Og det kan nok tenkes at en og annen kollega av Ane Julie får et aldri så lite innblikk i hva Norsk PEFC Skogstandard inneholder.
FIN FURUSKOG: Ane Julie i den delen av eiendommen som ligger tett ved Moelven Soknabruket.
