– Her blir det en nøkkelbiotop fordi det er mye liggende død ved, rik bakkevegetasjon og flere ulike løvtreslag sammen med enkelte grantrær. Det skyldes helt sikkert at det er veldig fuktig her store deler av året langs det bekkefaret der borte. Nå er det imidlertid tørt i bekken fordi det ikke har regnet på en stund, sier David Chandrasekhar.
Han peker inn i det som minner om en liten jungel av løvtrær og bregner, og dessuten gjøksyre, liljekonvall, maiblom og andre mindre planter som trives best helt nede på bakken.
– Det er ingen sjeldne arter her så vidt jeg kan se, men sjeldne arter er ikke et kriterium for å kunne sette av et område som nøkkelbiotop. Det er summen av arter som er sentralt når vi registrerer miljøet i skogen. Liggende død ved, rik bakkevegetasjon og det fuktige bekkedraget utgjør et livsmiljø for mange ulike arter. Det er slike områder som egner seg aller best som nøkkelbiotoper, forteller 28-åringen.
FRODIG BEKKEDRAG: David registrerte dette området som et viktig livsmiljø fordi det oppfylte flere kriterier i det han ser etter i jobben med å gjennomføre miljøregistrering i skog.
Blir offentlig tilgjengelig
David er på oppdrag store deler av året, så sant det ikke er for mye snø som dekker over det han må se etter når han er på jobb som biolog i Viken Skog.
For David og de andre biologene er våren, sommeren og høsten naturligvis de mest aktive periodene utendørs. Men han kan ikke være ute hele tiden eller bare når været er godt.
– Det blir to–tre dager ute og to–tre dager inne. Det jeg finner, må kartfestes og dokumenteres, blant annet slik at skogeieren får inn all nødvendig informasjon i sin skogbruksplan. Det er en jobb jeg gjør når jeg kommer på kontoret, forteller David.
Han legger dessuten inn livsmiljøer og nøkkelbiotoper i offentlige kart, det vil si skogportalen i Kilden, som er NIBIOs hovedkartløsning.
Hønsehauk og tiurleik
Avtaler om miljøregistrering i skog (MiS) gjøres ofte flere uker på forhånd, så det er ikke mulig å vite hvordan været blir. David utfører en god del etterregistreringer på skogeiendommer. Det vil si der MiS ikke ble gjennomført som en del av prosessen med å få en oppdatert skogbruksplan.
– Andre ganger er det mer hasteoppdrag, for eksempel dersom en av våre skogbruksledere eller entreprenører oppdager noe av det vi skal ta hensyn til. Det kan være et hønsehaukreir, en tiurleik eller en vernet art. Da må en av oss biologene ut for å befare. En avgjørelse om hvordan eventuelle funn skal håndteres, tar vi i samråd med vår leder. Hvis det er noe spesielt der det er vanskelig å konkludere sikkert, hender det at vi må få bistand fra en ekspert. Det skjer ganske mange ganger i løpet av et år, forteller David.
KRØDSHERAD: Fagbiolog David på oppdrag for en skogeier i Krødsherad kommune. Her er han ved et område han avsatte som nøkkelbiotop.
Opplevde spillende tiurer
I vår lå han i telt ved en tiurleik for å få en oversikt over hvor mange tiurer som var i leikområdet. Er det mange tiurer i samme område, eksempelvis flere enn 15 spillende tiurer, er det snakk om et større område der man skal unngå hogst.
De ulike hensynssonene er beskrevet i Norsk PEFC Skogstandard, standarden som er svært viktig for å håndheve et bærekraftig skogbruk. Standarden tar hensyn til skogproduksjon, men også til friluftsliv og klima- og miljøaspekter.
– Det var en veldig fin opplevelse å våkne til «gale» tiurer som lagde skikkelig leven for røyene i skogen. Noe sånt har jeg aldri opplevd tidligere. Det var veldig moro, forteller David Chandrasekhar.
Han vokste opp i Oman og Australia med indiske foreldre. Da han i 2021 flyttet til Norge for å studere på Evenstad i Innlandet, kunne ikke David mange norske ord. Nå snakker han flytende norsk. Det er en underdrivelse å si at han har et godt språkøre. I tillegg til norsk snakker han engelsk, hindi og spansk.
HAR BLITT GODT KJENT MED NORSK NATUR: David vokste opp i Oman og Australia. Etter fem år i Norge snakker han perfekt norsk, og han har blitt godt kjent over det aller meste av Viken Skogs område.
Kan ta bedre beslutninger
For David er det viktig å understreke at jobben han gjør med miljøregistrering ikke handler om å stanse eller begrense skogbruket. Tvert imot handler det om å sikre at skogen kan brukes samtidig som viktige naturverdier bevares.
– Ved å vite hvor de mest verdifulle livsmiljøene finnes kan vi sammen med skogeierne ta bedre beslutninger og unngå inngrep i områder som er spesielt viktige for biologisk mangfold, forklarer han.
Gjennom cirka 30 år med miljøregistrering er mellom 70.000 og 75.000 viktige livsmiljøer kartlagt og satt av i norsk skog. Resultatet er at skogbruket har fått et stadig bedre kunnskapsgrunnlag for å kombinere verdiskaping med miljøhensyn.
Noen blir kanskje aldri fornøyde med hvor mange nøkkelbiotoper, naturreservater og nasjonalparker vi har, men fra skogbrukets side er det grunn til å være stolt over den jobben som gjøres. Artene i skogen har det bedre i dag enn før miljøregistreringen startet. Tømmervolumet i skogen har dessuten økt betraktelig i løpet av 100 år. Og mengden dødved i skogen, som mange arter er avhengige av, har ikke vært så høy som nå på hundrevis av år.
Skummelt å være alene
Norsk skogbruk er i stor grad sertifisert gjennom Norsk PEFC Skogstandard. Den stiller krav om at miljøverdier skal kartlegges og tas hensyn til før det gjennomføres hogst. Miljøregistrering er derfor en sentral del av arbeidet med å dokumentere at skogen forvaltes på en bærekraftig måte, understreker PEFC Norge.
For skogeierne er miljøregistrering en forutsetning for å kunne levere tømmer til industriformål via sertifiserte kjøpere som Viken Skog. Miljøregistreringene gjennomføres vanligvis samtidig med oppdatering av skogbruksplanen, noe som skjer med cirka 15 års mellomrom. Skogbruksplanen revideres med jevne mellomrom fordi skogen og kunnskapen om naturmangfold utvikler seg over tid.
Som nevnt er det en viktig del av Davids jobb å etterregistrere miljøverdier i skogen, og dessuten oppdragene med å befare og kontrollere funn av eventuelle truede og sårbare arter. Til å begynne med syntes han det var et tungt ansvar å bære.
– Jeg skal ikke legge skjul på at jeg syntes det var litt skummelt, både det å kartlegge godt og riktig og det å være alene i skogen. Begge deler har jeg nå blitt godt vant med, og jeg trives veldig bra med oppgavene jeg har, fastslår biologen som nå har jobbet i Viken Skog i snart to år.
REGISTRERER OG NOTERER: Ipaden er alltid med når David registrerer slik at han får dokumentert det han må se etter, blant annet for å sørge for at både skogeieren og Viken Skog følger Norsk PEFC Skogstandard.
Noen fakta:
- Om lag 27.000 av Norges kjente arter lever i skogen. Det utgjør rundt 60 prosent av alle arter i landet.
- Skogen er samtidig en viktig ressurs for produksjon av fornybart råstoff.
- For å kombinere aktiv bruk av skogen med hensynet til naturmangfoldet må vi ha god kunnskap om hvilke miljøverdier som finnes. Det er her miljøregistrering i skog (MiS) kommer inn.
- Mange av artene er avhengige av spesielle livsmiljøer som gamle trær, død ved, bekkekløfter eller områder med sjeldne vegetasjonstyper. Dersom slike miljøer forsvinner, kan også artene som er knyttet til dem bli borte.
- MiS er et system for å kartlegge viktige livsmiljøer for arter som lever i skogen. Målet er å identifisere områder som har særlig stor betydning for biologisk mangfold, slik at disse kan tas hensyn til eller settes av i forbindelse med skogbruk. Metoden er utviklet gjennom forskning og brukes i hele Norge som en del av skogbruksplanleggingen.
- Kartleggingen bygger på forskningsbaserte kriterier og systemer som Natur i Norge (NiN), som gjør det mulig å beskrive naturen på en standardisert måte.
- Det er ikke nok at det finnes én interessant art i et område. For at et område skal bli registrert som en nøkkelbiotop, må det oppfylle bestemte kriterier knyttet til kvalitet og omfang. Ofte er det samspillet mellom flere arter, strukturer og miljøforhold som gjør området verdifullt.
- Når registreringen er gjennomført, vurderes resultatene før det tas stilling til hvilke områder som skal forvaltes som nøkkelbiotoper. Disse områdene får et særlig vern gjennom sertifiseringsordningene for skogbruk.
- Gjennom miljøregistrering får skogeieren oversikt over hvilke områder som er spesielt viktige å ta vare på. Dette gir et bedre grunnlag for å planlegge hogst og andre skogbrukstiltak samtidig som naturverdiene ivaretas.
- Når en biolog i Viken Skog går gjennom skogen, er det en rekke forhold som vurderes. De leter blant annet etter:
- Død ved, både stående og liggende trær/stammer
- Gamle og grove trær
- Hule lauvtrær
- Rik bakkevegetasjon
- Bekkekløfter og bergvegger
- Treslag og vegetasjonstyper som er viktige for sjeldne arter
- Rødlistede arter og indikatorarter for gammel skog
Kilder: NIBIO, Landbruksdirektoratet, PEFC Norge og Viken Skog
