Arnt Kvæstad er opptatt av at skogen skal brukes slik den har blitt i mange århundrer.
– Skogen har i generasjoner tilhørt familien på min morside. Jeg var mye her da jeg var guttunge, både her oppe i skogen og nede ved sjøen. Jeg har mange gode minner herfra, forteller 69-åringen.
Nå blir det hogst i skogen, men Kvæstad understreker at det skal gjøres skånsomt av flere årsaker.
BÅLPLASS: Hit pleier Art Kvæstad ofte å ta med barnebarna. Fra bålplassen er det god utsikt over Bunnefjorden, og trærne rundt her skal stå.
To nøkkelbiotoper
Skogen på Vestnebba, nesten innerst i Bunnefjorden i Ås kommune, ligger på en ås med bratte skråninger ned mot havet på den ene siden og en bilvei og et verneområde på den andre siden.
I det bratte terrenget på begge sidene av skogen – ned mot sjøen og mot bilveien og Kjøyabukta verneområde – er det avsatt to nøkkelbiotoper i skogen til Arnt Kvæstad. Nøkkelbiotopene utgjør 14 prosent av den produktive skogen på eiendommen.
VESTNEBBA: Hogsten skal gjennomføres i denne åsen ved Bunnefjorden. Kjøyabukta til venstre og Brevikbukta til høyre.
Nøkkelbiotoper er viktige livsmiljøer for mange arter, og settes av i forbindelse med miljøregistrering i skog. Normalt skal det ikke være hogst i nøkkelbiotoper, og skogeierne får ingen kompensasjon for å la disse livsmiljøene utvikle seg fritt.
Det er mellom nøkkelbiotopene, og et godt stykke unna naturvernområdet, at Arnt Kvæstad har ønsket hogst i noen år. Likevel har han møtt motstand fra enkeltpersoner.
– Skogen er hogstmoden, og jeg ønsker å ta ut virke. Noen vil at jeg skal la være å hogge og at jeg heller bør prøve å få skogen vernet, men jeg mener skjøtsel er det beste for skogen – nå og for fremtiden, fastslår Arnt Kvæstad.
INNI SKOGEN: For mange år siden ble det grøftet her i skogen for å drenere vannet vekk fra dette ene av flere dalsøkk i åsen på Vestnebba.
Skal ta mange hensyn
Totalt skal det tas ut cirka 1000 kubikkmeter med tømmer i skogområdet, som til sammen utgjør cirka 120 dekar. Nøkkelbiotopene skal stå urørt. Ellers blir det en blanding av frøtrestillingshogst, lukket hogst og flatehogst.
– Vi skal ta ut det meste av gran. Mange av grantrærne er tørkeskadet eller utsatt for tørkeskader, mens andre steder er det råteskader på grantrærne. Det blir en bra og skånsom hogst, og jeg har full tiltro til planene som er lagt og gjennomføringen av hogsten, sier Arnt Kvæstad.
GLAD I SKOGEN: Arnt Kvæstad er opptatt av at det skal gjennomføres en skånsom hogst med alle hensynene man må ta etter ulike lover og regler, i tillegg til skogstandardens krav.
Det er flere kulturminner i skogen; boplasser fra steinalderen. Disse skal ivaretas etter kulturminneloven.
– Fordi skogen dessuten er et mye brukt turområde, tar vi hensyn til stier. Der stiene må krysses, vil vi legge tømmerkavlinger, greiner og bar for ikke å ødelegge stiene. Vi gjør denne jobben nå som det er god frost i bakken, og det aller meste av kjøringen vil skje utenfor stiene. Eventuelle spor vil bli utbedret så raskt det lar seg gjøre, forteller skogbruksleder Glenn Øyvind Skåtan.
– Hold god avstand
Skåtan oppfordrer turgåere til å holde god avstand til maskinene mens hogsten pågår. Sikkerhetssonen til hogstmaskinen er 90 meter.
– Det er å anse som et anleggsområde mens hogsten pågår, noe som vil ta cirka halvannen uke. I ettertid vil det bli plantet, slik det er krav om i skogloven, opplyser skogbrukslederen.
Han understreker at mesteparten av trærne i området vil bli stående igjen etter hogsten.
– Det helhetlige aspektet er at vi skal gjennomføre en skånsom hogst i denne furuskogen, hovedsakelig med lukkede hogstformer. Det er planlagt på en måte der vi tar hensyn til miljøverdier, kulturminner og friluftslivet. Samtidig kan skogeieren få inntekt fra eiendommen, og tømmeret skal bli til produkter samfunnet har behov for, påpeker Glenn Øyvind Skåtan.
Hogsten gjennomføres etter lover og forskrifter, samt de 30 kravpunktene i Norsk PEFC Skogstandard.
UTE PÅ TUR: Skogen på Vestnebba er mye brukt av folk og dyr som bor i nærheten. Her er to gode venner ute på tur i skogen med eieren sin.
