De fleste artsregistreringer i skogen blir ikke kvalitetssikret eller oppdatert

«Artsjakt i skogen» er en metode der hvem som helst kan gå ut for å registrere det de måtte komme over av dyr og planter rundt om i Skog-Norge. Men funnene blir svært sjelden kvalitetssikret, og udokumenterte enkeltfunn kan bli en økonomisk belastning for skogeierne.


Elling Tryterud i Viken Skog henger opp bånd som synliggjør et område der det ikke skal hogges på grunn av miljøhensyn.

MILJØHENSYN: Viken Skog tar hensyn til spesielle arter og biologisk viktige livsmiljøer, men i karttjenesten Artskart hoper det seg opp med registreringer som ikke er kvalitetssikret. Foto: Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

– Det må gjøres noe med dagens ordning med artsregistreringer. Vi er naturligvis enige i at sjeldne arter skal bli ivaretatt på en god måte, for eksempel med vern dersom det er nødvendig for at en art skal overleve. Men når hvem som helst kan registrere hva som helst og hvor som helst, oppstår det ofte feil, sier Per Hallgren, kvalitets- og miljøsjef i Viken Skog.

Flere miljøvernorganisasjoner oppfordrer folk til å være med på det de kaller «artsjakt», noe som har ført til en kraftig økning i antall registreringer. For 30 år siden var det cirka 200.000 nye registreringer hvert år i Artskart, der både sikre og usikre observasjoner vises. Antall registreringer har deretter økt betydelig for hvert år, og i 2020 var det i overkant av 2,4 millioner nye registreringer. Rundt 11 prosent av de nesten 40 millioner funnene i Artskart er belagte funn. Se flere fakta under.

Fakta:

  • Hvem som helst kan logge seg inn i Artsobservasjoner.no og legge inn observasjoner i norsk natur. Funn blir registrert i kart som brukes av myndigheter, skogeiersamvirkene og mange andre instanser.
  • Artskart, som forvaltes av Artsdatabanken, og Rovbase.no, et norsk-svensk samarbeid som forvaltes av Miljødirektoratet og Naturvårdsverket, er mye brukte digitale kartverk der både sikre og usikre observasjoner vises.
  • I Artskart er det per april 2021 nesten 40 millioner observasjoner av alt fra elg og bjørn til fugler, sopp og insekter. 11 prosent av funnene er oppgitt som belagte funn der det er samlet inn biologisk materiale som er arkivert ved en av de naturhistoriske samlingene. Cirka 86 prosent av funnene er av livskraftige arter. Om lag 90 prosent er oppgitt som «menneskelige observasjoner», det vil si arter folk har sett og registrert. Fossiler, innsamlet materiale og levende individer er eksempler på øvrige funntyper.
  • Fugler er registrert oftest i Artskart, noe som skyldes at Norsk Ornitologisk Forening står for cirka 51 prosent av observasjonene. Kjøttmeis er den arten som er registrert flest ganger, med 616.000 registreringer. Deretter følger stokkand (520.000), kråke (516.000), blåmeis (499.000) og svarttrost (462.000). (Tallene er fra 22. april 2021.)
  • Én registrering av en art i et område er nettopp det: én registrering. Omfang, sjeldenhet og verifikasjon av observasjonene vurderes av fagfolk, men det er umulig å kvalitetssikre alle funn – enten på grunn av mangel på kapasitet eller fordi fuglen flyr videre, soppen svinner og blir borte fra overflaten og så videre.
  • En art kan være sjelden i et område, men ikke nødvendigvis i Norge eller i Norden eller andre steder i Europa.
  • Ifølge tall fra Artsdatabanken er det funnet cirka 44.000 ulike arter i Norge. Av disse lever om lag 26.000 i skog, noe som utgjør cirka 60 prosent av artene. Det er beregnet at det finnes rundt 16.000 uoppdagede arter i Norge og at også 60 prosent av disse artene har skog som leveområde.
  • Mange av artene er godt kjente og utbredt over store deler av landet. Men de fleste artene kategoriseres som sjeldne, enten fordi de trives på steder med visse naturforhold eller fordi det finnes få opplysninger om arten.
  • Selv om en sjelden art blir observert og registrert flere steder i et område, slik at den ikke lenger er så sjelden som man først trodde, tar det ofte mange år før rødlistekategorien til en art blir endret, for eksempel fra kritisk truet til sårbar.

Kilder: Artsdatabanken, Artskart, Norges Skogeierforbund

– Det undergraver tillitten til myndighetene og verneprosessene at Naturvernforbundet og andre organisasjoner kjører kampanjepregede kartlegginger. Viken Skog bruker mye ressurser på å forholde seg til dette, og følger aktivt opp selv og gjennom Norges Skogeierforbund. Skogeierne blir ikke varslet om disse artsjaktene, og heller ikke om registreringer som blir gjort på deres eiendom. Dette strider med eiendomsretten, slik vi ser det. Det er også et paradoks at det er skogeieren som må ta kostnaden med å dokumentere det som er feilregistrert. Det er urimelig at skogeierne ikke blir involvert eller informert. Vi i Viken Skog mener at skogeierne må bli varslet, at de som registrerer har nødvendig kompetanse til å gjøre det og at registreringene er etterprøvbare og verifiserte, sier Tor Henrik Kristiansen, daglig leder i Viken Skog.

Følger skogstandarden

Det er mange udokumenterte og utdaterte registreringer i kartgrunnlagene som brukes i forbindelse med hogst og annet skogsarbeid. Hver eneste registrering må sjekkes før det kan gjøres arbeid, som hogst og utbedring av en skogsbilvei. Denne kontrollen er en sentral del av den norske standarden for skogsdrift, Norsk PEFC Skogstandard, som Viken Skog følger.

– Skogstandarden sørger blant annet for at det ikke blir hogget der det ikke skal hogges, for eksempel på grunn av en sjelden art eller en viktig naturtype. Men mange av miljøvernorganisasjonene ønsker minst mulig hogst, og noen av dem ønsker ikke skogsdrift i det hele tatt. Derfor bruker de mye kapasitet på å forsøke å svekke skognæringen. Fordi de vet at vi tar miljøhensyn på alvor, blir artsregistreringer en måte å forsinke og fordyre skogsdriften på. Det mener jeg er en useriøs innfallsvinkel som verken gagner skognæringen eller miljøutfordringene, sier Hallgren.

VIKEN SKOG: Fra venstre: Daglig leder Tor Henrik Kristiansen, skogsjef Lars Kr. Haug og kvalitets- og miljøsjef Per Hallgren. Foto: Viken Skog

Lars Kr. Haug, skogsjef i Viken Skog, mener skogeierne må involveres i arbeidet med registreringer. Han mener de burde fått en varsling dersom det er oppdaget en spesiell art på deres eiendom, slik at det kan sjekkes nærmere og vurderes av fagpersoner med nødvendig kompetanse.

– Både Viken Skog og skogeierne er opptatt av å drive skogbruk med respekt for natur og mangfold. Kartlegging er nyttig for skogbruket, og det er konstruktivt for vår næring å ha en ordning som fanger opp kunnskap om sårbare og truede arter. Men det må ryddes opp i den nåværende metodikken med at hvem som helst kan legge inn observasjoner som i praksis blir værende i kartene i evig tid, sier Haug.

FRA ARTSKART: Antall registreringer i Artskart har økt betraktelig, fra rundt 350.000 nye registreringer per år for 20 år siden til langt over 2 millioner registreringer i året nå. I 2001 var det cirka 15 millioner registreringer i Artskart, nå er det 40 millioner. Eksempelet over er fra Hovlandsåsen i Sigdal, fra år 2000 til venstre og 2021 til høyre.

Fuglen er fløyet, gaupa har gått

Alt man trenger for å legge inn funn, er innlogging til nettsiden Artsobservasjoner.no. Det er ingen krav til at den som registrerer har noen formell kompetanse innen botanikk, zoologi eller tilsvarende. Når man er innlogget, kan man legge inn hva man har funnet og hvor. Noen legger også inn bilde, men ikke alle. Deretter blir observasjonene tilgjengelige i offentlige kartverk som Artskart.

– Noen av disse observasjonene er viktige. De er lagt inn av dyktige folk som vet hva de observerer og som legger inn nøyaktige GPS-koordinater. Det er nyttig å vite hvor vi som skogeiersamvirke kan unngå hogst der det er sjeldne planter og naturtyper, eller i hekkeområder for sjeldne fugler eller yngleområder for sjeldne rovdyr. Slik områder skal vi holde oss unna, fastslår Per Hallgren.

Problemet er at mange av observasjonene er gamle, understreker Hallgren. Noen observasjoner ble lagt inn for mange år siden. Observasjoner av en kongeørn eller en gaupe, kan være betydningsløse bare noen minutter eller timer etterpå.

– Da har fuglen fløyet, og gaupa har gått videre til et annet sted. Men slike observasjoner blir sjelden slettet i systemet. I kartløsningene hoper det seg dermed opp en masse tilfeldige observasjoner som ikke tjener noe formål for noen, sier kvalitets- og miljøsjefen.

Vi stilte noen spørsmål til Artsdatabanken om metodikken som ligger til grunn for observasjonene som er registrert i Artskart. Les hele svaret fra Artsdatabanken nederst i saken.

Verifikasjon og ajourhold

Tidligere var det slik at artsobservasjoner ble verifisert og godkjent av eksperter før de ble en del av et kartgrunnlag. Nå er ikke slik verifikasjon nødvendig lenger. Argumentasjonen er at det er så mange arter og så store områder at ekspertene ikke strekker til, og i en digital verden kan allmennheten bidra til å øke kunnskapen om artene som finnes der ute.

– Denne begrunnelsen er naturligvis vel og bra, men økt kunnskap på dette området går dessverre hånd i hånd med økt desinformasjon og uhåndterlig mye informasjon. Jeg tror det er ytterst få som informerer galt med vilje. Det er snakk om at noen varsler om feilaktig art eller oppgir feil GPS-koordinater – eller begge deler. Jeg vet om mange slike tilfeller, sier Hallgren.

Han forteller om en mann som oppga at han hadde funnet en orkidé inne i en skog. Hallgren skjønte at det måtte være feil, fordi orkideen det var snakk om, trives i åpne myrområder. Da Hallgren snakket med mannen, viste det seg at mannen ikke visste hvordan han skulle bruke GPS-måleren. Dermed ble det feil posisjon, noen hundre meter fra der orkideen egentlig ble observert.

– Slike hendelser er ikke uvanlige, og bidrar til å svekke tilliten til både Artsdatabanken og Artskart. Derfor mener jeg at kartgrunnlaget må bestå av verifiserte observasjoner. I tillegg må kartene holdes à jour. Gamle observasjoner må gås gjennom, og funn må slettes hvis de ikke er korrekte med det vi vet i dag. Gode og riktige observasjoner gjør at kartene består av troverdig og etterrettelig dokumentasjon som gjør at vi kan stole på informasjonen. Det kan vi dessverre ikke i dag, først og fremst fordi det er altfor mange utdaterte og unyttige opplysninger i kartene, poengterer Per Hallgren.

Involvering og informasjon er essensielt for å unngå konflikt og oppnå legitimitet, poengterer Tor Henrik Kristiansen.

– Skogeierne vil bidra til å sikre miljøverdier og biologisk mangfold. Det drives et bærekraftig og regulert skogbruk i Norge, til beste for både klimaet og verdiskapningen i Norge, understreker han.

Spørsmål om Artskart:

Viken Skog stilte Klima- og miljødepartementet og Artsdatabanken seks spørsmål om Artskart. Les hele svaret fra Artsdatabanken her:

Artsdatabanken vil innledningsvis understreke at vi ikke driver kartlegging i felt, eller er bestiller/oppdragsgiver for slik kartlegging. Artsdatabanken sin oppgave i denne sammenhengen er å samle og tilgjengeliggjøre data med stedfesta observasjoner av arter i Norge, og å tilby løsninger for lagring og deling av slike data. Slike data blir brukt til mange forskjellige formål både innen forskning og natur- og arealforvaltning, og i hvert enkelt tilfelle vil det være brukeren som har ansvar for at data blir rett forstått og er relevante i forhold til den aktuelle problemstillingen.

1. Hvorfor er det valgt en metodikk med bruk av både sikre og usikre observasjoner i kartene?

Artsdatabankens rolle er å samle og tilgjengeliggjøre data uten forvaltningsprioriteringer. Vårt utgangspunkt er å samle data fra alle relevante kilder og deretter ha tilstrekkelige egenskaper knyttet til usikkerhet, kilder m.m., slik at brukeren selv kan gjøre nødvendige filtreringer. For Artsdatabanken er det viktig med gode systemer som håndterer åpne data med synlige kilder. Kildene/dataeierne er selv ansvarlige for sine data, men de kan selv angi usikkerhet på funnet. Vi viser slike funn flagget som dette, og det gir muligheter for oppfølging.

2. Blir feilregistreringer korrigert eller fjernet fra databasene?

Artsdatabanken har rutiner for å håndtere alle feil som blir meldt inn, men fremgangsmåten vil variere for ulike datakilder. For data fra naturhistoriske samlinger og andre forskningsinstitusjoner, blir feil meldt tilbake til den aktuelle organisasjonen som eier det aktuelle datasettet og som da har ansvar for å følge opp og rette eventuelle feil. Artsdatabanken har godt samarbeid med flere forskningsmiljø og konsulentselskap om data til Artskart, og oppfølging av feil er en del av dette samarbeidet.   

I Artsdatabanken sin egen portal, Artsobservasjoner, er det er etablert et system for validering av funn som blir rapportert inn (se https://www.artsobservasjoner.no/Home/QualityOfData). Hovedfokus for validatorene er rødlistede arter, fremmede arter, sjeldne arter og funn som representerer tydelige avvik. Funn som blir avvist av en fagperson med kunnskap om den aktuelle artsgruppa, eller som er under validering og derfor har en uavklart status, blir ikke vist i Artskart.

3. Er det vurdert en omfattende redigering av feilregistreringer og utdatert informasjon?

Artskart viser i dag omtrent 40 millioner observasjoner av arter i Norge, og karttjenesten er en unik kilde til informasjon om forekomsten av arter i norsk natur. I et så stort datasett av denne typen vil det være feil, men Artsdatabanken arbeider kontinuerlig med å følge opp og rette feil etter hvert som vi blir gjort oppmerksomme på slike. Artsdatabanken arbeider også med å utvikle bedre verktøy for å kunne identifisere og følge opp observasjoner som kan være feil. I tillegg har den enkelte dataeier, for eksempel de naturhistoriske samlingene ved universitetene i Norge, et ansvar for kvaliteten på egne data.

Det er uklart hva som er ment med «utdatert informasjon» i spørsmålet.  Artskart har som oppgave å tilgjengeliggjøre stedfesta observasjoner av arter – og det inkluderer historiske observasjoner. I Artskart vil man derfor kunne finne hundre år gamle observasjoner side om side med observasjoner fra 2021. Eldre observasjoner kan blant annet være viktige for å forstå endringer i artene sin forekomst over tid, og det er ikke aktuelt å ta bort slike observasjoner fra Artskart.

Artskart forutsetter at brukeren vurderer funnene opp mot den aktuelle problemstillingen. I mange tilfeller vil det være aktuelt å gjøre et utvalg av observasjoner for eksempel basert på årstall og/eller koordinatpresisjon. Artsdatabanken forsøker å legge til rette for dette gjennom å søkefunksjonaliteten i Artskart, og her er det allerede i dag gode muligheter for spesialiserte søk. For enkelte brukergrupper kan det også være aktuelt å laste ned data gjennom Artskart sin nettside (eller gjennom det mer tekniske API-grensesnittet), og så filtrere eller bearbeide data videre for det aktuelle formålet. Dette er også tilfelle i «Skogportalen» i NIBIO, der slik filtrering er lagt på data fra Artskart for å gjøre utvalget relevant for brukerne i skogbruket.

For en tjeneste som Artskart er det nødvendig at brukerne, enten det er offentlig forvaltning eller andre, tar et selvstendig ansvar for å forstå den informasjonen som er tilgjengelig og vurdere relevansen opp mot den aktuelle problemstillingen.     

4. Har dere vurdert krav til kompetanse for å kunne legge inn observasjoner i kartgrunnlagene?

Observasjonene som blir presentert i Artskart kommer som nevnt ovenfor, både fra profesjonelle forsknings- og fagmiljø, og fra Artsdatabankens tjeneste Artsobservasjoner der alle som har registrert seg kan legge inn egne observasjoner av arter. Her stilles det ikke krav til kompetanse utover det å kunne bestemme den aktuelle arten og angi nødvendig nøkkelinformasjon. All informasjon om observasjoner som kommer inn gjennom Artsobservasjoner er tilgjengelige i Artskart. Artsdatabanken har i samarbeid med frivillige organisasjoner etablert et system for å kvalitetssikre observasjoner fra portalen Artsobservasjoner, og en del observasjoner blir her sortert ut fordi det er spørsmål knyttet til artsidentifisering eller andre uavklarte spørsmål knyttet til observasjonen. Denne kvalitetskontrollen skjer før observasjonene blir tilgjengelige i Artskart, jf. spm. 2.

5. Hvordan vil dere vurdere kvaliteten på registreringene og karttjenestene?

Artsdatabanken er av den oppfatning at kvaliteten på observasjonene i Artskart i all hovedsak er god. Artskart gir brukerne mulighet til å se all informasjonen vi har for hver enkelt observasjon – inkludert hvem som har gjort observasjonen. Artskart har også funksjonalitet for å filtrere bort eldre observasjoner eller observasjoner med liten geografisk presisjon.

Artsdatabanken og faginstitusjonene jobber kontinuerlig med kvalitetsheving, men vi velger som utgangspunktet å vise alle tilgjengelige data.

6. Skogeierne får ikke informasjon om eventuelle registreringer på eiendommen. Er det vurdert noen form for varsling, for eksempel via Altinn, når det registreres arter på privat eiendom?

Artsdatabanken hverken driver eller bestiller kartlegginger. Vår rolle er å samle tilgjengelig informasjon i et brukervennlig grensesnitt, samt tilby lagrings- og distribusjonsløsninger for alle som ønsker å registrere sine funn. Artsdatabanken etablerte sist høst en varslingstjeneste for Artskart som gjør det mulig å få varsel på e-post når nye funn av en art eller artsgruppe blir lagt til i Artskart. Her er det også mulig å filtrere på kommune, verneområde eller tegne en egen avgrensing av området man vil ha varsel for i Artskart. Mer informasjon om denne tjenesten finnes her: http://bit.ly/varslingArtskart