Motstanden mot å sette fyr på en del av skogen i naturreservatet kom omtrent momentant da Indre Akershus Blad først omtalte planene dagen før. Ord som «vanvidd», «galskap», «hekketid» og «skogbrannfare» dukket opp i avisens kommentarfelt.
De som deltok da skogen på en halvøy ved Hølvannet ble påtent, var av en annen oppfatning. Representanter fra Statsforvalteren, Aurskog-Høland kommune, Statens naturoppsyn, Viken Skog, Norges Skogeierforbund og Nedre Romerike brann- og redningsvesen var blant dem som var til stede.
– En god prosess
– Dette har vært planlagt i rundt ti år, og det ligger mye forskning bak det som skjer her i dag. Vi mener vi har gjort et så grundig forarbeid som mulig før vi bestemte oss for å brenne dette skogområdet. Jeg har forståelse for at det kan virke brutalt å tenne på skogen, men brent skog har en stor og positiv effekt for en rekke arter, sa Kristin Lugg, seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.
PROSJEKTLEDER: Kristin Lugg hos Statsforvalteren har ledet prosjektet med naturvernbrenningen i noen år før brenningen ble gjennomført. Hun understreker at faguttrykket «brenning» innebærer at det er en ønsket og kontrollert hendelse, i motsetning til en skogbrann som oppstår av for eksempel lynnedslag.
Andre offentlige instanser, som kommunen og brannvesenet, har vært involvert i prosessen i lang tid.
I FØLGE FOR Å SE BRENNINGEN STARTE: Om lag 20 personer overvar brenningen, og både kommunen og det lokale brannvesenet var godt representert.
Lars Grasmo, fagleder for skogbruk i Aurskog-Høland kommune, synes det er noe å være stolt av at kommunen hittil er den eneste som har et naturreservat der brenning vil skje med jevne mellomrom.
– Dette er en interessent fremgangsmåte for å få frem det biologiske mangfoldet i brent skog. Kommunen har vært godt orientert i en god prosess, og det har vært lærerikt å sette seg inn i planene for naturreservatet og hvilke effekter det har for mange arter, sier Grasmo.
Ser til Sverige
En god del av Statsforvalterens vurderinger i forkant av brenningen har handlet om å sette seg inn i hvordan lignende kontrollerte skogbranner har vært gjennomført i Sverige, og dessuten hvilke erfaringer svenskene har gjort seg i etterkant.
I Sverige har naturvernbrenning foregått siden slutten av 1990-tallet, opplyser svenske Johan Falk. Han hadde tatt turen til Norge for å sørge for at brenningen gikk for seg etter boka.
HADDE FULL KONTROLL: Johan Falk var tydelig på at hans svenske yrkestittel i dette tilfellet var «brennare».
– Brent skog har en direkte, positiv effekt for ganske mange arter og en indirekte, positiv effekt for en mengde andre arter. Noen insektarter tiltrekkes av røyken, og kommer til mens det brenner. Enkelte billearter kommer til rett etter at brannen er slukket for å legge egg i kullrester i trestammene. Andre arter følger etter, sa Johan Falk da han hadde startet brenningen i en tørr mosedott.
I Sverige finnes det flere naturreservater der naturvernbrenning gjennomføres. I Norge er det kun Store rekke og Hølvannet som har dette verneformålet.
MOT VINDEN: Brenningen ble startet ved innsjøen og mot vindretningen. Deretter brant det sakte, men sikkert mot en skogsbilvei som var en sentral avgrensning for brannen.
Furuene overlever
Praktbiller, fuglearten hortulan og flere lav-, mose- og gressarter er blant dem som trives i brent skog. Frøene til enkelte plantearter kan dessuten ligge i jorda i 100 år i påvente av en brann som kan aktivere frøenes evne til å spire.
– De aller fleste av furutrærne i denne skogen kommer til å overleve selv om det brenner. De yngste og de mest skadde furutrærne vil nok dø, og det samme gjelder de fleste grantrærne og mange av løvtrærne. Men noen grantrær og løvtrær vil overleve. Alle trærne som overlever vil få en stagnert utvikling i en periode. De vil vokse saktere, og furutrærne vil dessuten produsere mye harpiks for å beskytte seg selv. De får dermed en naturlig impregnering som gjør at de kommer til å leve lenger, fortalte Johan Falk.
Å skade trær for å få dem til å leve lenger har blitt mer vanlig etter at forskerne har sett hvilken effekt det har. Dette gjøres på ulike måter, og skogbrenning er altså en av metodene.
– En brent furu kan leve i hundrevis av år, stå og dø i hundrevis av år og ligge død på bakken i hundrevis av år. Alt i alt snakker vi om et tusenårsperspektiv, opplyser Karsten Butenschøn, seksjonssjef i Klima- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren.
Skal brenne mer
Store rekke og Hølvannet naturreservat utgjør til sammen 17.764 dekar. At 120 dekar nå er brent, innebærer at det fortsatt er veldig mye av naturreservatet som ikke er påvirket av flammer – i hvert fall ikke i moderne tid.
I faktaarket om naturreservatet står det følgende om den naturfaglige kvaliteten:
«Stubber og stammer med spor etter historiske branner er vanlig i hele området. Det er dokumentert gjennomsnittlige brannintervaller på 24–36 år i en 300-årsperiode fra 1530 til 1830, med påfølgende trolig brannfri 200-årsperiode. NIBIO konkluderer med at både furubrenner og lauvbrenner har vært viktige i disse skogstraktene.»
OVERLEVER: Furuene får brannskader ved roten, men flammene slukkes ganske raskt og kryper videre i den tørre lyngen. Sterke furutrær over en viss alder tåler flammene godt.
Skjøtselstiltaket blir derfor å gjennomføre kontrollerte naturvernbrenninger med noen års mellomrom. Det vil bevare, gjenskape og øke områdets verdi for biologisk mangfold, og spesielt for arter som er knyttet til eller er begunstiget av brent skog.
– I løpet av de ti neste årene planlegger vi å gjennomføre brenninger i andre deler av naturreservatet. Og om en 20–25 års tid vil det kanskje være at det gjennomføres en ny brenning her hvor vi brenner i dag, sa Kristin Lugg i skogen mens det brant i bakgrunnen.
Statsforvalteren er så sikre på forskningen, og dessuten erfaringene fra Sverige, at de mener det er god grunn til å forsvare planene for Store rekke og Hølvannet. Med tiden får vi dessuten også svar på hvordan artene vil trives i den brente skogen på halvøya ved innsjøen Hølvannet.
***
Det hører med til historien at det 120 dekar store området ble brent med god kontroll hele tiden. Brenningen ble meldt startet litt før klokka 13.00 og meldt avsluttet der den skulle stoppe cirka klokka 23.00 onsdag 14. mai 2025.
