Barkbille- og tørkeskader i Vestfold: Mye bør hogges før neste sommer

Viken Skog, Statsforvalteren og landbrukssjefer og skogrådgivere i flere Vestfold-kommuner deltok på et møte om situasjonen med barkbiller og tørkeskadet skog. – Skogen er i ferd med å dø mange steder. Ovenfra ser det svært ille ut, sa fagsjef Knut Ivar Løken hos Statsforvalteren.


Tørkeskadet skog i Våle i Tønsberg kommune.

TØRKESKADET SKOG: For å unngå risikoen med at trærne her i Våle skulle tørke ut valgte skogeieren å hogge mens sagtømmerandelen var høy. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

I sommer var det mer enn 30.000 barkbiller i en fangstfelle i Re Vestfold, det vil si over utbruddsnivået. Flere andre steder i Vestfold, Telemark, Buskerud, Akershus og Østfold var det mellom 20.000 og 30.000 biller i fellene, altså nær utbruddsnivået.

Les også: Mye toppbrekk og mange barkbiller i år: – Bør gå i skogen og sjekke

Vestfold er hardest rammet av barkbilleangrep og tørkeskadet skog, en kombinasjon som kan forverre seg til neste år. Det var bakgrunnen for møtet med representanter fra Viken Skog, kommunene og Statsforvalteren.

– Vi ser at barkbillene i år faktisk har fått til to generasjoner. Det skyldes en varm sommer med lite nedbør, i tillegg til at overgangen mellom sensommeren og tidlig høst var ekstra varm og tørr. Det gir grobunn for en ny generasjon med barkbiller som vi ikke helt vet omfanget av. Granskogen er ennå ikke restituert etter tørkesommeren 2018, og med økt forekomst av granbarkbiller kan vi frykte stort skadeomfang også i årene som kommer, sa Ingrid Knotten Haugberg, seniorrådgiver i landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Må kartlegge – og hogge mer

Knut Ivar Løken, fagsjef hos Statsforvalteren, har vært på sin årlige flytur i Vestfold og sett mye skog som er skadet av barkbiller.

– Det ser rett og slett ille ut. Mye skog har tørket og dødd i løpet av de tre siste årene, og mye granskog som nå er brunfarget har dødd i år. Det er stor fare for at lokale barkbilleutbrudd brer seg videre neste år. Vi må opp i fly for å rekognosere og kartlegge for å finne ut hvem som eier skogen som er verst rammet og oppfordre dem til å gjennomføre hogst før barkbillene svermer neste sommer, sa Løken.

HAR SETT TILSTANDEN FRA FLY: Knut Ivar Løken, fagsjef i landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Møtet fant sted ved en skog i Våle i Tønsberg kommune. Der jobbet et hogstlag bestående av André Halum, Kristoffer Lindås og Tore Hegdahl med å avvirke en tørkeskadet skog som ble plantet for 53 år siden.

MØTE PÅ HOGSTFELTET: Det er stor risiko for barkbilleutbrudd i Vestfold neste år, og situasjonen for andre skogsområder rundt Oslofjorden er høyst usikker. Derfor bør skog som er angrepet av granbarkbiller hogges før neste sommer, var det enighet om på møtet ved den tørkeskadede skogen i Våle i Tønsberg.

– Vi har ikke sett noen barkbilleskader akkurat her, men det er mye tørt virke. Jeg tror det er veldig lurt at skogen blir tatt nå mens sagtømmerandelen er såpass høy som den er. Det er rundt 60 prosent sagtømmer og cirka 10 prosent pallevirke, fortalte Tore Hegdahl i Hegdahl Skogsdrift.

Til stede på møtet var også representanter fra kommunale landbrukskontorer: Rolf Magne Vindenes (Horten kommune), Rune Nordeide og Berit Nordby Pettersen (Tønsberg), Bjørn Elnan (Holmestrand) og Sanela Jacobsen (Sandefjord).

Skogsjef Lars Kr. Haug, produksjonsplanlegger Bjørn Magne Berg og skogbrukslederne Victoria Aas, Kjel Jarle Kvamme, Geir Jacobsen og Håkon Bingen stilte fra Viken Skog.

– Om vi får beskjed ganske raskt om hvilke områder der hogst bør gjennomføres innen neste vår, så skal vi klare det. Utfordringene blir nok kanskje å nå ut til skogeierne som ikke kjenner til forholdene i sin egen skog. Det er store skader i skogene uten at skogeierne vet om det. Derfor er jeg enig i at vi må opp i fly for å kartlegge og kontakte dem som har skogeiendommer der vi ser de verste forholdene, sa Lars Kr. Haug.

Barkbilleskader høyere opp

Bjørn Elnan, tjenestekoordinator ved landbrukskontoret i Holmestrand kommune, har i mange år jobbet med skog- og utmarksforvaltning. Han fortalte at det i år har vært store billeangrep på granskog også i høyereliggende områder i hans kommune.

– I 2020 hadde vi lokalt store billeskader opp mot 250 meter over havet, mens det i år er betydelig med billeskader på eldre skog helt opp mot 450 meters høyde over havet. Over det ser det bedre ut. I vinter fikk vi betydelig med snøbrekk i yngre skog i høydelag 350–450 meter over havet. Det ser heldigvis ut som om denne yngre skogen foreløpig har sluppet unna de store billeangrepene, meddelte Elnan.

Den generelle trenden i Vestfold er uansett at det nå er langt flere trær som står og dør enn i 2019, som er forrige gang det ble rekognosert med fly, understreket Knut Ivar Løken.

– Det er drastisk mye mer enn i 2019. Overalt ser vi grantrær som drysser nåler. Det er naturligvis verre noen steder enn det er andre steder. Hvis det ser nokså ille ut, som her i denne skogen, ville jeg anbefalt skogeieren å hogge. Dette er hogstklasse fire. Skogen er med andre ord ikke biologisk hogstmoden, men den er økonomisk hogstmoden. Mange skogeiere i dette området løper en risiko for at godt priset sagtømmer kan bli til dårlig priset tørrgran. Ingen vet ennå hvordan neste år blir med tanke på barkbilleskader, men blir det en ny sommer som er tørr og varm, så kommer det til å bli forferdelig. Det er bedre å hogge nå enn å vente, sa Løken.

Prisen på tørrgran er rundt 200 kroner per kubikkmeter, mens prisen på sagtømmer ligger på rundt 650 kroner per kubikkmeter. Den differansen utgjør en stor forskjell for skogeieren der hogstlaget nå skulle hogge om lag 7000 kubikkmeter med tømmer.