81 år og still going strong

-Det er viktig å holde kropp og sjel i sjakk, -visst ikke blir man jo bare sjakkmatt, sier friskusen fra Sokna.

Ole Henrik Fageraas er født i 1939 på Veme på Ringerike. Allerede i 1945 da han bare var 6 år gammel begynte han å være med faren sin i skogen på jobb.

-Ja, det var andre tider før og et knallhardt fysisk arbeid å holde på i skogen. Jeg begynte på Heggen skole da jeg var 7 år. Det var skole annenhver dag, men jeg måtte sitte igjen annenhver dag så det ble en full uke på meg. Jeg var ikke spesielt skoleflink for jeg hadde store lese og skrivevansker. Dysleksi heter det i dag. Min beste karakter fra skolen er Ng+ (Noksågodt +), Jeg sier til meg selv; det er godt alle ikke er like. Jeg har fem søsken og de fikk jo bare 5’ere og 6’ere på skolen så jeg var liksom unntaket. Men, jeg var god praktisk da, smiler Fageraas.

 

Tatt ut til OL

Vinter-OL 1960 var de 8. olympiske vinterleker og ble arrangert i Squaw Valley i USA. 21 år gamle Ole Henrik Fageraas var uttatt i den norske troppen og gledet seg stort til å representere Norge i kombinert. Han hadde fått utdelt både den norske delegasjonens klær og nye hoppski og langrennsski. Men, det var ikke plass til Ole Henrik på flyet så han måtte dessverre bli hjemme til hans store skuffelse og fremdeles irritasjon 60 år senere.

-Ja, det der var ikke greit, men jeg fikk jo revansj da. I 1962 tok jeg bronse i VM i Polen, jeg vant i worldcuprenn i Lahti og jeg vant i Holmenkollen. Idretten har gitt meg utrolig mye og jeg mener det er viktig å ta vare på helsa om man er gammel eller ung, sier den tidligere kombinertløperen.

Bilde: Ole Henrik Fageraas var på begynnelsen av 60 tallet i verdenstoppen i kombinert

Et arbeidsjern

Ole Henrik løfter beina tidlig om morningen, -eller natten for å være eksakt. På vinterstid reiser han hjemmeifra allerede mellom kl 01:00 og 03:30 for å komme seg så tidlig som mulig på arbeid i lassbæreren. Og han er gjerne ikke hjemme igjen før i 17-tiden. Kona hans Liv gjennom 50 år fikk parkinson for noen år siden og har ikke klart seg selv uten hjelp. Frem til for 1 år siden måtte han vekke sin kjære kone og kle på henne og stelle henne før han reiste på jobb, og satt frem mat til henne så hun var i orden frem til hjemmehjelpen kom på morningen på besøk. For et år siden fikk hun plass på sykehjemmet på Sokna og Ole Henrik besøker henne hver eneste dag. De har sønnen Ståle Fageraas som nå har jobbet i 32 år med Ole Henrik. Barnebarna Sondre Fageraas og Carl Henrik Fageraas jobber også som skogsoperatører, men sistnevnte går for tiden på elektroingeniørstudiet på Kongsberg og kjører skogsmaskin i ferier.

 Bilde:I 32 år har far Ole Henrik og sønn Ståle Fageraas jobbet sammen i skogen.

-Jeg er veldig ydmyk i forhold til det å være så privilegert at jeg kan arbeide i samme selskap som mine nærmeste. Det at Ståle ønsket å gå mine fotspor var jo stas, og det at han dannet Fageraas Skogsdrift for 32 år siden hvor jeg ble ansatt har vært fantastisk. At vi nå jobber tre generasjoner Fageraas sammen jo fryktelig artig. Utviklingen fra jeg startet å jobbe i skogen til nå har jo vært enorm! Det er jo nesten ikke til å tro, sier Fageraas som har jobbet i skogen stort sett hele livet.

Siden midten av femtitallet har han hogd for Viken Skog (DS) og vært med på tre sesonger med tømmerfløting.

-Vi hogg jo med øks og brukte bågesag, det var hardt fysisk, sier den tidligere toppidrettsutøveren som på en god dag hogg opptil 30 reis pr. dag.

-Prøv det den som vil, så kan de se om det er mulig å slå, sier Fageraas med et selvsikkert smil.

Han begynte med hest i skogen, deretter Gråtass, Skidder, og Garrett. I 1974 gikk Ole Henrik til innkjøp av sin første lassbærer. En Rotne Blondin, det var en av de aller første lassbærerne på Ringerike. Og siden har det vært kjøpt og kjørt en rekke forskjellige hogstmaskiner og lassbærere gjennom karrieren. I dag kjører han en Logset og en John Deere.

 

Vær aktiv

Ole Henrik har «voksne» arbeidsdager som han selv kaller det, men akter ikke å trappe ned noe på tempoet så lenge formen er så bra.

Bilde: Her er Ole Henrik i full sving med nok et lass.

-Jeg er klar over at det ikke er mange 81 åringer som holder det samme tempoet som meg. Man snakker jo om å pensjonere seg fra 62 år, men det tror jeg er helt feil. Man holder både kropp og hode i gang om en jobber. Det gir så mye, sier den spreke åttienåringen som på ingen måte cooler ned i helgene når han har fri.

-På lørdager hvis jeg ikke er på jobb pleier jeg å spenne på meg joggeskoene å løpe en fin 5 kilometers løype og på søndagene pleier jeg å gå en 3-4 timers tur i skogen. Det er min måte å lade batteriene på, sier han.

 

Sommerferien ble brukt til å hogge billeangrepet skog i Tyskland

Den 7. juli i år reiste Ole Henrik og Ståle til Tyskland for å hogge billeangrepet tømmer. Så gikk turen ned igjen i august. Nå i september har Ståle reist ned alene, og Ole Henrik jobber i Norge igjen.

Bilde: Her står Ole Henrik foran den massive tømmerlunna i Tyskland. Snittet pr. tre på den ene driften de hadde var på 1,8 kubikk!

-Jøje meg! Du tror det ikke før du har sett det selv, -helt katastrofe! Får litt vondt i hjertet når man ser all den ødelagte skogen. Eksperter frykter jo at mesteparten av skogen i Tyskland er ødelagt. Det er viktig å få hogget det nå for all tømmeret vi hogger går faktisk til sagtømmer. Stokken er helt tørr utenpå, men rå inni. Og for noen dimensjoner! Noen av buskene er jo på 5 kubikkmeter. På driften vi hadde i august på 6 000 kubikk var snittet pr. tre på 1,8 kubikk. Det var litt spesielt når vi hogg i et område på grensen hvor det delte gamle Øst og Vest-Tyskland. Vi hogg på hver side av grensen og det var litt rart, forteller Fageraas.

 

Har trua på norsk skogbruk

Ole Henrik er ikke i tvil om at norsk skogbruk går en lys tid i møte.

-Jeg har trua på norsk skogbruk og er overbevist om at skogen blir gull verdt. Skogen er jo en viktig del av klimaløsningen og det får stadig flere øynene opp for. -Tenk Tre! Avslutter den kunnskapsrike og erfarne skogsoperatøren som ikke har noen planer om å kaste inn «håndkleet» enda.