80 millioner i Enova-tilskudd til satsing på Follum

Enova gir tilskudd til Vow-prosjektet. Det gjør at man er et stort steg nærmere en grønn, industriell miljøsatsing og ny fabrikk på Follum.


Illustrasjon av Vows fabrikk på Follum ved Hønefoss

FABRIKKEN: Slik blir produksjonslokalene, som skal ligge vegg i vegg med Vardar Varme (Illustrasjon: VOW ASA)

Av Helene Nygaardsvik Ruud

Vow ASA kunne på slutten av 2020 melde at de har besluttet å etablere et nytt selskap: Vow Industries, som skal arbeide for å påskynde det grønne skiftet i industrien. Det første målet er å bygge en fabrikk på Follum for å produsere biokarbon for metallurgisk industri, CO2-nøytral gass til fjernvarme og biodrivstoff til den petrokjemiske industrien. Selskapet har inngått en intensjonsavtale med Viken Skog med mål om en betydelig investering der Viken Skog skal levere biomasse til fabrikken.

Hvis alt gar etter planen, kommer Vow til å starte produksjon i 2022. I første omgang skal det legges opp til produksjon av 10.000 tonn biokarbon årlig. Men selskapet regner med å kunne mangedoble kapasiteten de neste årene.

Administrerende direktør ved Treklyngen, Rolf Jarle Aaberg, har stor tro på prosjektet: 

– Det har mange potensielle synergier oppimot andre prosjekter på Treklyngen. Vow vil primært produsere biokarbon, men det er også andre biprodukter som kan danne grunnlaget for annen aktivitet. Dette er derfor et svært viktig prosjekt for oss, sier Aaberg.

Styreleder i Viken Skog og Treklyngen, Olav Breivik, sier dette er en god nyhet for skogbruket: 

– Vi ser nå at det er flere aktører som ser på biokarbon, og vi har stor tro på at dette kan bli et viktig produkt med store leveranser til industrien. Vi ser frem til et godt samarbeid med Vow, og gleder oss over tilskuddet de nå har fått fra Enova, sier Breivik.

Tilskudd fra Enova på 80,7 millioner kroner

Industriselskapet har nylig fått bekreftet et tilskudd fra Enova på 80,7 millioner kroner for selskapets prosjekt med industriell produksjon av biokull for metallindustrien på Follum, opplyser selskapet.

– Tilskuddet var svært gode nyheter, ettersom produksjonen foreløpig ikke er helkommersiell og trenger hjelp i starten, sier Aaberg. 

Tilskuddet er et viktig skritt mot den endelige investeringsbeslutningen for prosjektet. Vow Industries har tidligere påpekt at det forventes en investering på rundt 200 millioner kroner i det første byggetrinnet ved det nye anlegget. Dette vil delvis bli finansiert ved lån og delvis med støtte fra Enovatilskuddet, som er en statlig støtteordning for å gjøre oppvarming av hus mer miljøvennlig. Investeringsbeslutningen er et steg videre nå som resultatet av Enova-søknaden foreligger. 

Marked med stort potensial

I dag bruker den metallurgiske industrien i Norge nærmere 1 million tonn fossilt kull og koks i året, tilsvarende rundt 7 prosent av de nasjonale utslippene av CO2. På verdensbasis står metallurgisk industri for nærmere 10 prosent av de totale utslippene. Markedet for biokarbon er allerede stort og voksende. Første byggetrinn på Follum vil kunne produsere 10.000 tonn grønt og klimanøytralt biokarbon, men Vow ser for seg en storstilt utbygging på Follum, og etter hvert også andre steder i Norge og Europa.

– Vårt mål er at Vow Industries skal kunne dekke en betydelig del av etterspørselen etter biokarbon fra metallurgisk industri, sier Henrik Badin, adminstrerende direktør i Vow i en pressemelding fra selskapet i desember 2020. 

Kan bli sentralt for det grønne skiftet

Vow forventer at etterspørselen etter biokarbon vil øke betydelig de nærmeste årene. Dette som følge av at store, internasjonale industrikonsern går gjennom en betydelig grønn omstilling.

– I Vow tror vi Norge kan bli verdensledende på innovasjon for å løse klimautfordringer og hjelpe industrier i retning av en CO2-nøytral fremtid. Spiller man kortene riktig, så vil Norge ha mye å leve av etter at oljen tar slutt. På Follum håper vi å skape et stykke teknologisk industrihistorie innen det grønne skiftet, avslutter Badin.

Follum har en godt egnet beliggenhet med rik tilgang på biomasse, både i form av returvirke fra Østlandet samt tilgang på lokal biomasse fra sagbruk og skog. I tillegg er det jernbane på industriområdet med gode forbindelser til havn for utskipning fra Drammen. Derifra vil det klimanøytrale biokullet fraktes videre til havner langs norskekysten hvor de fleste produsentene av metallurgisk industri befinner seg.