700 000 til kartlegging av tiurleiker

SKAL DIGITALISERE TIURLEIKER: Viken Skog skal de to neste årene kartlegge tiurleiker i 80 kommuner. Foto: Halvor Ingul

– Dette er et veldig spennende prosjekt. Nå har vi endelig fått tildelt en del midler slik at vi kan starte opp i slutten av mai. Men vi trenger flere penger for å komme i mål, sier prosjektansvarlig Svein Dypsund i Viken Skog.

Hensikten med prosjektet er å samle og digitalisere registrerte leiker i Viken Skog sin geografi. Først skal data samles inn fra de 80 kommunene som dekker vårt område.

– Målet vårt er en samlet, digitalisert oversikt over aktive spillplasser for tiur som vedlikeholdes og jevnlig oppdateres med ny, kvalitetssikret informasjon, fortsetter Dypsund.

I neste fase skal dataene kvalitetssjekkes. Om det faktisk eksisterer en tiurleik i det aktuelle området, eller om leiken har flyttet til et nytt sted. Derfor blir det behov for å komme seg ut i felt for å kontrollere leikens plassering og avgrensing. Dette arbeidet skal utføres av biologer og andre fagfolk.

STORT OMRÅDE: Det skal registreres tiurleiker i et område som dekker 80 kommuner og 15 millioner dekar skog.

Hvorfor digitalisere tiurleiker?

Viken Skog og ønsker biologisk mangfold i skogen og ivaretar miljøverdier der vi har operative drifter. Men da trenger vi god nok kunnskap om området der vi skal anlegge for eksempel en skogsbilvei eller planlegge en hogst for å unngå å gjøre skade på eller forstyrre arter.

Men mange av registreringene på tiurleiker som kommunene sitter på i dag er gamle og utdaterte. Og kun hos et fåtall av kommunene er dataene registrert digitalt. Derfor blir det et viktig arbeid å gå gjennom all informasjon som i dag er registrert om dette i de enkelte kommunene.

– Noen kommuner har vedlikeholdte viltkart. Men for de fleste kommuner er ikke dette vedlikeholdt og dermed i praksis upresis, usikker og gammel informasjon. I enkelte kommuner eller områder kan det også være manglende deling og/eller digitalisering av innsamlet data, forteller Svein Dypsund.

SJEFEN: Her er en tiur som forteller hvem som er sjefen i leiken. Foto Halvor Ingul

Nytt digitalt tilbud

Det finnes flere kilder til informasjon om tiurleiker, men det er ingen tjeneste som i dag inneholder og viser denne informasjonen samlet.

– Dette er det et stort behov for og vi ønsker derfor å tilby et slikt tilbud innen prosjektet er ferdig om to år. Oslo og Akershus gjennomført et prosjekt for kvalitetssikring av leikområder i perioden 2006-2008, men bare én av kommunene har revidert dette kartet etter prosjektets avslutning i 2008. Det sier en del, utdyper Dypsund.

I tillegg til informasjonen fra kommunene skal det tas kontakt med lokalkjente enkeltpersoner, organisasjoner og egne skogbruksledere.

I forbindelse med hogstoppdrag i nærheten av et leikområde gjennomføres det en forhåndsbefaring med biologisk rådgiver. Formålet med befaringen, som gjennomføres på våren, er å bekrefte eller avkrefte om det er en aktiv spillplass, og avgrense leiksentrum dersom det er aktuelt.

Det kreves nemlig nøyaktig planlegging for hogst i nærheten av tiurleiker for ikke å forstyrre leiken. Større tiurleiker kan være opptil 100 dekar store, i enkelte tilfeller også større. Viken Skog forholder seg til kravene i Norsk PEFC Skogstandard for hvordan hogst inntil en spillplass skal foregå.

Tiurleiker flytter ofte på seg etter noen år. Derfor er det viktig at den tilgjengelige informasjonen er oppdatert for å unngå skade på biotoper, og for å hjelpe skogeiere med langsiktige forvaltning av skogen sin.

PROSJEKTGRUPPA: Biolog og fagansvarlig Diana Eckert, prosjektleder Vebjørn Pollen og prosjektansvarlig Svein Dypsund. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Bemanning

Prosjektet organiseres igjennom Viken Skogs avdeling for skogbruksplanlegging med avdelingsleder Svein Dypsund som prosjektansvarlig. Prosjektet ledes av Vebjørn Pollen, der biolog Diana Eckert som Vikens kvalitets- og miljøsjef har det overordnede faglige ansvaret. Andre ansatte med relevant bakgrunn vil også delta i prosjektet. Dette inkluderer både skog-, miljø- og GIS-konsulenter.

Finansiering

Det har blitt søkt flere instanser om midler til prosjektet:

	Søkt tilskudd	Tildelt tilskudd
Vestfold og Telemark fylkeskommune	272 000	112 000
Statsforvalteren Innlandet	272 000	272 000
Statsforvalteren Oslo og Viken	272 000	270 000
Miljødirektoratet	352 000	0
Telemark og Vestfold fylkeskommune	112 000	54 000
Innlandet fylkeskommune	272 000	Ikke svart
Viken fylkeskommune	272 000	Ikke svart

 

I tillegg til midlene fra statsforvalterne og fylkeskommunene søkes det om tilskudd fra rentemidler fra skogfond og tilskudd til vilttiltak.

– Vi vil fortsette å søke etter flere penger for å komme i land med prosjektet. Etter prosjektslutt er målet å ha en tjeneste som vedlikeholdes videre. Dette kan finansieres gjennom en betalingstjeneste som vi tilbyr, forteller prosjektansvarlig Svein Dypsund i Viken Skog.

TIURLEIK: Tiurene og røyene lever hver for seg gjennom det meste av året og møtes bare ei uke til heftig «dans og leik» i månedsskiftet april–mai. Foto: Erlend Rolstad

Fakta om storfugl

• Storfugl er en fugleart i fasanfamilien. Navnene tiur (hann) og røy (hunn) brukes ofte i stedet for det felles artsnavnet storfugl. Ungene kalles kyllinger.
• Ungtiurer veier omtrent tre kilo, eldre cirka 4–5 kilogram. Røya er rustrød i brystet, ellers mørkebrunt spraglet, og har en vekt på 1,7–2,5 kilogram.
• Stjerten hos begge kjønn er avrundet vifteformet, motsatt lyreformet hos orrfugl.
• Vinterstid spiser storfuglen hele 80 prosent furubar. Den har gjerne en forkjærlighet for spesielle furutrær, såkalte beitefuruer, som etter hvert blir helt reinspist for barnåler i toppen.
• Kyllingene lever av insekter, mens de voksne lever av blader, bær og frø om sommeren.
• Et bra leikområde deles gjerne av 6–12 tiurer, mens røyene har sine egne områder i nærheten.
• Tiurene og røyene lever hver for seg gjennom det meste av året og møtes bare ei uke til heftig «dans og leik» i månedsskiftet april–mai.
• Tiurspillet består av tre faser; først kneppingen, som begynner forsiktig og etter hvert tiltar i frekvens, deretter klunken, hvor det høres som om korken trekkes ut av en flaske, og til slutt den hvesende filingen eller slipingen.

Kilde: Store Norske Leksikon