61 år med skogsdrift: − Kunne ikke tenkt meg et annet yrke

Noe må det være med det yrket. Anders Bottolfs har jobbet med skogsdrift i mer enn 60 år, og han har ingen umiddelbare planer om å gi seg. Sønnen Kjetil har fulgt i hans fotspor, og det gjør jammen sønnesønnen Andreas også. – Jeg elsker denne jobben, sier Anders.


Anders Bottolfs

ANDERS BOTTOLFS: I år er det 61 år siden 1961, det året da Anders Bottolfs startet med tømmerhogst. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

De jobber med vindfallhogst, som så mange andre hogstlag i geografien som snart kanskje kan omtales som «skogstormens nedslagsfelt».

Bottolfs Skogsdrift består av to lag. I det ene kjører Anders Bottolfs (76) lassbæreren, mens Lars Tore Thorsurd (43) styrer hogstmaskinen. I det andre er det Kjetil Bottolfs (46) som sitter i lassbæreren, mens sønnen Andreas Bottolfs (20) manøvrerer «høgger’n».

Etter å ha gjennomført til sammen 30 små og mellomstore vindfalldrifter i hjemkommunen Flesberg, har de nå beveget seg lenger nord i Numedalen.

JUNIOR OG SENIOR: Andreas (20) og Kjetil (46) trives godt som hogstentreprenører.

Fra små til store drifter

Anders Bottolfs og Lars Tore Thorsrud jobber med vindfall ved Veggli i Rollag kommune. De har gjennomført flere mindre drifter der siden maskinene ble fraktet nordover i februar. Også i Rollag var høststormen heftig, og i overkant av 30 skogeiere der har meldt om skader.

HOGSTMASKINFØRER: Lars Tore Thorsrud fra Uvdal jobber i Bottolfs Skogsdrift.

Kjetil og Andreas Bottolfs har reist enda lenger nord, til Nore og Uvdal. Nå i vinter har de tatt på seg ganske store oppdrag i tre eiendommer i bratt terreng på Sevle, sør for kommunesenteret Rødberg.

Det er faktisk ganske sjelden de har oppdrag utenfor egen kommune.

− Noen ganger er vi inne og gjør arbeid i Kongsberg kommune, men stort sett er det nok å gjøre for oss i Flesberg. Vi ønsket å gjøre oss ferdig med vindfalldriftene der hjemme, men det er klart vi vil hjelpe til med hogst av stormfelt skog i våre nabokommuner også. Det blir nok mye av dette arbeidet i månedene fremover, sier Kjetil Bottolfs.

I Flesberg var det samlet sett mange vindfalldrifter, men de fleste var relativt små. De minste var på rundt 50 kubikkmeter med tømmer, de største i overkant av 1000 kubikkmeter. I Flesberg var det størst skader i Lyngdal.

− Det er viktig å få tatt de små driftene også, både for skogeieren og for sikkerheten i områdene som ble berørt av stormen, sier Kjetil Bottolfs.

BRATT: Andreas i hogstmaskinen og Kjetil i lassbæreren på Sevle i Nore og Uvdal.

Anslår skogskader for 100 mill.

Bottolfs og andre entreprenører merker pågang fra skogeiere som gjerne skulle fått gjennomført vindfallhogst så fort som mulig. Det samme gjør Viken Skogs skogbruksledere i områdene der det er størst stormskader. Bare i Nore og Uvdal er det kanskje så mye 170.000 kubikkmeter med tømmer, men full oversikt er det ennå ingen som har. I Flesberg og Rollag er det trolig snakk om 100.000 kubikkmeter med tømmer.

Dag Utklev og Bente Tveita, som er Viken Skogs skogbruksledere i Numedal, tror skog for til sammen 100 millioner kroner har blåst ned i de tre nevnte kommunene. Det aller meste skyldes stormen fredag 19. november, men noe mer skog gikk over ende på uværsdager i januar.

Driftsforholdene har vært svært gode det meste av tiden. Hittil har det vært lite snø i Numedal, og for det aller meste har både været og føret vært ypperlig.

− Sånn sett har vi vært veldig heldige. Hadde det vært annerledes − mer snø enn vanlig eller veldig vått − måtte vi ha ventet til våren. Nå har vi hatt muligheten til å kjøre full drift uke etter uke gjennom vinteren, sier Dag Utklev.

Mer variert jobb enn mange tror

Kjetil og Andreas benytter egen hytte på Haglebu i Eggedal som overnattingssted mens de jobber i Nore og Uvdal. De bruker 30−40 minutter mellom arbeid og hytta, som er en god del raskere enn å dra hjem til Lampeland.

I likhet med andre hogstentreprenører blir det lange dager i skogen for å få tatt ut mest mulig av det stormfelte tømmeret.

− Jeg stortrives med å jobbe i skogen, og jeg har på en måte alltid visst at det var dette jeg skulle bli. Selv om det noen ganger kan bli litt ensomt inni maskinen, er det en mye mer variert jobb enn mange tror. Ingen dager er like, det er stadig nye steder og nye utfordringer. Akkurat nå har vi en praktfull utsikt over dalen her, og vi har hatt mange fine og solrike dager siden vi kom hit, forteller Andreas.

GOD UTSIKT: Andreas og Kjetil jobber med vindfallhogst på østsiden av Norefjorden i Nore og Uvdal.

Han tok yrkesfag innen skogbruk ved Saggrenda i Kongsberg kommune, og var ferdig med læretiden i fjor. Læretiden begynte vel egentlig da han som femåring ble med faren Kjetil på jobb.

− Ja, det var det morsomste jeg visste å få være med når jeg hadde muligheten til det, erkjenner 20-åringen.

Har ikke tenkt å gi seg ennå

Kjetil var heller ikke gamle karen da han ble med sin far i skogen. Han startet med motorsag da han var 15−16 år.

− Det lå vel litt i kortene hva jeg skulle bli, selv om jeg var litt eldre før jeg fullt og helt bestemte meg for å satse på skogsdrift. Jeg gjorde meg først ferdig med militæret, men fra 1995 har det vært full fart. Nå har jeg jobbet som entreprenør i mer enn 25 år, forteller Kjetil, som de siste årene har kjørt med gule maskiner.

Anders Bottolfs forteller at han var 15 og et halvt år da han startet med skogsarbeid i Modum. I 1961 dro han til skogs. Han fikk utlevert øks og barkespade, og bodde i koie sammen med en gjeng med andre unge som ville prøve lykken med hardt skogsarbeid. Han er nok en av de svært få av dem som fortsatt jobber like hardt den dag i dag.

− Jeg kunne ikke tenkt meg et annet yrke. Jeg elsker virkelig denne jobben. Det handler nok blant annet om at jeg får være ute i skogen, samtidig som jeg hver dag ser resultatene av det jeg gjør. Tømmerveltene bygger seg ikke opp av seg selv, sier Anders med glimt i øyet.

De fleste andre pensjonerer seg når de blir 67 år, om ikke før. I løpet av dette året passerer Anders pensjonsalderen med ti år.

− Nei, jeg har ingen planer om å slutte. Ikke med det første i hvert fall. Jeg har trappet litt ned, men det er så moro å jobbe i dette yrket at jeg ikke klarer å slutte så lenge helsa er god. De andre i Bottolfs Skogsdrift blir nok plaget med meg en stund til, ser du, smiler 76-åringen.

SJU TIÅR: Fra 1960-tallet til 2020-tallet har Anders Bottolfs opplevd en stor endring i skogbruket. Mange historier har han også samlet opp gjennom årene.