130 års erfaring fra skogbruket

Skognæringen har de senere årene hatt en voldsom teknologisk utvikling. Hele verdikjeden har blitt digitalisert og profesjonalisert helt ut til fingerspissene, og det er store krav til å oppdatere seg jevnlig. Har de med lang erfaring fra skogbruket derfor utspilt sin rolle? Vi har truffet tre nestorer i Viken Skog som har mange meninger om dette.


LANG ERFARING: De har nesten 130 års erfaring i Viken Skog: Tom Horntvedt (67), Per Fladby (66) og Hallgeir Thorsen (64).

Av Egil Granum

Jeg har vært journalist i over 20 år og kan en del om det. Men som nyansatt kommunikasjonsrådgiver blir jeg fort avslørt når det kommer til spesialkunnskap om skog. Det kommer jeg tilbake til.

For å finne litt ut av spørsmålet i ingressen kontaktet jeg tre anerkjente Viken Skog-karer som til sammen har 130 års erfaring fra skogbruket. I disse dager skal man jo møte færrest mulig, så formen ble moderne og koronavennlig på Teams.

De tre nestorene i Viken Skog innrømmer at digitaliseringen og jaget etter effektivitet i samfunnet fort kan bli til et ekstra press. Samtidig ser de at samfunnet har endret seg på alle måter, og for å få en lønnsom skogsdrift og kroner i kassa for skogeieren er de enige om at næringen definitivt er nødt til å henge med i tiden.

FYSISKE MØTER OG SKOGKVELDER ER BYTTET UT MED TEAMS: Fra øverst til venstre: Hallgeir Thorsen (64)Egil Granum (undertegende i saken, 48), Per Fladby (66) og Tom Horntvedt (67).

Er skogbrukslederjobben blitt for tøff?

Hallgeir Thorsen er fra Notodden, men har bodd mange år på Dokka. Han har en lang og bred erfaring gjennom sitt 43 år lange arbeidsliv i skogbruket. Han har hatt mange lederjobber i skognæringen, og det er som skogbruksleder han trives best. Han tenker stadig på den enorme utviklingen næringen har vært igjennom. 

– Skogbrukslederrollen har endret seg mye. Før hadde vi personalansvar, faste skogsarbeidere og ofte 20–30 sesongarbeidere for å utføre skogkulturarbeider. Det var skolelever og mange husmødre og skogkulturgjenger som ble rekruttert fra det som i dag heter Nav. I dag dreier jobben seg mer om oppdragsvirksomhet og i mindre grad om å følge verdikjeden fra A til Å, sier han.

Thorsen tenker en del på at det faktum at folk blir kortere i jobbene sine og bytter beite oftere. Også i skognæringen. For skogbruket, som er en langsiktig næring, vil det kanskje føre til at kritisk kompetanse forsvinner ut av Viken Skog?

– Skogbrukslederjobben var før "en livstidsjobb". Nå skal nyutdannede innom så mange roller og jobber før de faller til ro, sier Thorsen. 

Han mimrer tilbake:  

– I begynnelsen satt jeg én dag på kontoret i uka og var fire dager ute i skogen. Nå er det nesten motsatt. Arbeidet var mer variert og vi fulgte hele prosessen fra planlegging og planting til stokken ble levert til industrien. I dag stopper jobben vår på tømmervelta, sier Hallgeir Thorsen.

PRESSEN: Hallgeir Thorsen har ofte bidratt i pressen på vegne av Viken Skog. Faksimile fra avisen Oppland, 16. mars 2000.  Dagens sertifiseringsordning, Norsk PEFC Skogstandard, het tidligere Levende Skog. 

Ski og tømmer

Tom Horntvedt fra Stokke blir pensjonist i juni i år. Han har jobbet 45 år i skogen og vært med på hele utviklingen fra 1970-tallet og frem til i dag. Han begynte i skogen for å bli en bedre skiløper, akkurat som forbildene Harald Grønningen, Ole Ellefsæter og Gjermund Eggen. Men karrieren i skiløypa stoppet etter NM-gull i 1974 på grunn av helsa. Han utdannet seg ferdig som skogtekniker ved Brandbu, og har siden jobbet i skogen:

– Det har vært en flott arbeidsplass hvor jobben har vært veldig variert og fin. Jeg har hatt det bra og gjort ting jeg liker. Samtidig må jeg si at jeg tenker mye på utviklingen de siste årene der det har blitt stadig større fokus på effektivitet. Men det er vel slik samfunnet har utviklet seg, sier han.

BIRKEN: Tom Horntvedt har alltid hatt en lidenskap for langrenn. Her er et bilde fra det 54 kilometer lange Birkebeinerrennet i 1996. Tom har gjennomført Birken ti ganger! Foto: Privat

Den historiske utviklingen

La oss ta et raskt historisk tilbakeblikk. Inntil 1950 skjedde det meste av skogsdriften med håndkraft, fløting og hest. Hesten ble etter hvert erstattet av traktoren, og motorsagens inntog på 1970-tallet gjorde arbeidet ute i skogen mye lettere for hogstarbeiderne.

Men det var på 1980-tallet at det for alvor tok av da spesialkonstruerte hogstmaskiner danket ut traktoren og lettere redskaper. I dag sitter entreprenørene tørrskodd og behagelig inne i førerhuset og styrer maskinen med høyteknologisk og avansert datateknologi.

Utviklingen er drevet av større krav til avkastning i næringen. Skogeierne må avvirke mer tømmer på kortere tid, og tømmeret skal fraktes mer effektivt ut av skogen. Og i motsetning til før, da det meste av hogsten skjedde på vinteren, krever industrien i dag like store leveranser hele året.

Hva skjedde med praktisk utdanning?

Effektiviteten kan fort gå på bekostning av gammel kunnskap. Det er store forskjeller fra tidligere tider på hvordan opplæringen av nye skogsarbeidere blir gjennomført, mener de tre:

– På skolen lærte vi mer praktiske skogbruk opplever jeg. I dag tenker jeg at de som utdanner seg ikke lærer så mye praktisk under utdannelsen. Jeg må innrømme at jeg har hatt en ansatt her på kontoret som kommer fra en fin utdannelse fra NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), men som ikke visste hva et relaskop er, sier Hallgeir Thorsen, som er skogbruksleder i Etnedal og Nordre Land.

Da blir jeg stille. Og det oppfatter Hallgeir, og fortsetter:

– Men det vet sikkert ikke du heller. Men det er helt elementært for oss som har vært med en stund, sier Hallgeir.

Per Fladby følger opp:

– Før måtte du ha praktisk erfaring og være skogtekniker for å komme inn på utdanningen. Sånn er det ikke nå, sier han.

Per Fladby er seniorrådgiver i Viken Skog, og har det siste året jobbet blant annet med frivillig vern, men har erfaring fra skogbruket gjennom mange forskjellige roller helt tilbake til midten av 1970-tallet. Hans far var en av de første skogbrukslederne i daværende Nedre Glommen Skogeierforening.

Skogeieren er også i endring

Det er ikke bare utdanningen og teknologien som er forandret:

– Skogeierne har også endret seg noe voldsomt. Før var godt over halvparten av alle skogeiere aktive skogbrukere og dreiv mye i skogen selv. I dag er det bare en håndfull som har en praktisk erfaring med skogbruk, og derfor også mindre kunnskap om skogbruket, sier Fladby.

SKOGPLANTING I 1961: Her er Per Fladby seks år gammel og planter skog hos onkel Torger, som da eide Nordre Flatby gård i Gjerdrum. Foto: Privat.

Positivt med ny teknologi

Fladby understreker at den teknologiske utviklingen også har noen oppsider:

– Jeg syns det er spennende med alle de nye verktøyene og de digitale plattformene vi har fått og de mulighetene det gir. Jeg tror at mange hadde fått seg en overraskelse hvis de faktisk fikk se hvor digitalisert vi har blitt, sier han.

Hallgeir Thorsen henger seg på og forteller at han og Dokka-kontoret var tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi:

– Vi var de første som benyttet oss av digitale kart i maskinene, og vi var de første som hadde datasamband med hovedkontoret på Hønefoss. Så vi har ikke vært noen bremsekloss på det området, sier han.

Tom Horntvedt synes at den nye felt-appen har gjort jobben mye enklere:

– Det er som natt og dag, og appen er veldig god å bruke. Nå bruker også entreprenørene den, og det letter arbeidet veldig. Det er helt eventyrlig hvor godt den fungerer, forteller han.

Google gir svaret?

Kunnskap og kompetanse blir aldri umoderne, mener disse karene. Og det er kanskje ekstra viktig å ta vare på kunnskapen og erfaringene fra de som har opplevd så store forandringer i næringen. Samtidig mener de at det er viktig å utvikle seg og holde seg oppdatert underveis. Det er ikke en motsetning.

Så til utfordringen fra Hallgeir Thorsen: Hva er nå egentlig et relaskop?

Det har jeg klart å finne litt ut av: «Et instrument til å bestemme summen av trærnes grunnflater i m2 per hektar i et skogbestand», leser jeg i Store norske leksikon. Ikke i det leksikonet som familien min kjøpte på avbetaling av en innpåsliten dørselger på 1980-tallet, men gjennom google i en digital versjon. Selvfølgelig.

Men ikke spør meg hvordan man bruker et relaskop. Det må jeg må nok få en av nestorene til å vise meg. Etter at vi har fått vaksinen, selvfølgelig.

Kilder: