Ved hjelp av kunnskap og ny teknologi kan husdyr mates med trær og tare. Det er viktig for å øke matsikkerheten. Viken Skog deltar i forskningsprosjektet «Foods of Norway»

04.05.2017: Tekst: LC Strømsod. Foto: Viken Skog, NMBU og Foods of Norway


Foods of Norway er et 8-årig prosjekt initiert av Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU). Skogtiltaksfondet er finansieringspartner og Viken Skog er skognæringens faglige representant, ved utviklingssjef i Treklyngen, Ole Petter Løbben.

Forskningen i Foods of Norway handler om å skape nye verdier ved å utnytte ressurser fra skog og hav bedre. I tillegg forskes det på hvordan fornybar biomasse kan brukes til å produsere alt fra biokjemikalier, fôr, biodrivstoff eller biogass. Alt i alt handler det om å utvikle en grønn økonomi.

Ole Petter Løbben er trekjemiker og har hele livet jobbet innenfor skogindustrien. Han har jobbet som utviklingssjef i Treklyngen siden oppstarten i 2012 og ledet flere store pågående prosjekter. Løbben mener det er viktig at Viken Skog/Treklyngen er med i Foods of Norway.


-Det er viktig at skognæringen både deltar og bidrar i skogrelaterte forsknings- og utviklings-prosjekter (FoU). Dette gir prosjektene legitimitet og er med på å sikre fremtidig vekst og verdiskapning i skognæringen. Treklyngen prioriterer av gode grunner de prosjektene som foredler alt som ikke skal bli til trelast. Viken Skog ønsket å støtte dette prosjektet som i hovedsak inneholder FoU innen Treklyngens fagområder. FoU adresserer viktige samfunnsutfordringer der bruk av skog er en svært bærekraftig fremtidsmulighet. Det industrielle potensialet for å betjene et sterkt og voksende hjemmemarked er absolutt til stede, samtidig som skognæringen trenger akkurat dette, sier Løbben som er opptatt av teknologiutvikling.

-Vi forsøker å gjøre prosjektarbeidet så industrirettet som mulig, både hva gjelder teknologiutvikling og forståelse av økonomiske forutsetninger. Dessuten bygger prosjektet viktige nettverk mellom ulike næringsaktører og forskning/næring. Vi har en svært inspirerende prosjektleder og et meget bra prosjekt fordi det bygger på et solid grunnmateriale fra tidligere forskning. Det er ikke noen ulempe at de involverte forskningsressursene er i absolutt verdensklasse, og som derfor raskt kunne begynne å levere resultater – inspirerende resultater! Dessuten dreier mye av arbeidet seg om sluttanvendelsen og «kundens» sluttprodukt, ma.o. en ganske komplett verdikjede. Akkurat det kan bidra effektivt til å korte ned «ventetiden» mellom forskning og fabrikk, sier Løbben.

 

Margareth Øverland er professor ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) og leder for Senter for forskningsdrevet innovasjon, Foods of Norway.


-Viken Skog er en viktig partner i prosjektet, både som råvareleverandør og som pådriver for å få frem gode og kostnadseffektive metoder. Sistnevnte er avgjørende dersom vi skal kunne nå målet: Legge grunnlaget for en kommersiell satsning på gode og lønnsomme produkter av biomasse fra trær.  Vi har kommet godt i gang med å utvikle nye fôrråvarer fra fornybar biomasse som grantrær. Med kunnskap og riktig behandling kan biomasse fra grantrær bli til høyverdige proteinkilder. For å få det til, jobber vi nå for fullt med å prosessere gjær fra tre-sukker for å komme frem til den beste kombinasjonen av både sukker og andre viktige næringsstoffer. I tillegg forsker vi oss frem til de gjærstammene som vokser bra på denne optimale kombinasjonen av sukker og næringsstoffer. Vi jobber også med å optimalisere andre trinn i prosessen som vasking, sentrifugering og tørking av gjæren før den kan brukes som fôrressurs, sier Øverland.

«Mini-bioraffineri»

På Ås campus har de et helt nytt «mini-bioraffineri» som gjør de i stand til å utvikle og teste ut nye fôrråvarer i liten skala.


-For å kunne ta steget fra laboratorium til å produsere gjær i større mengder, får vi hjelp av flere Foods of Norway-partnerne som Borregaard, Yara og Norilia. I disse større forsøkene på laks og husdyr undersøker vi hvilken effekt gjæren har for vekst og helse hos dyrene. Resultatene så langt viser at laks som får gjær spiser godt, vokser raskt og utvikler god tarmhelse. Vi har også sett at smågriser som får gjær vokser bra og liker dette nye, norske fôret der mye av proteinet kommer fra norske grantrær. Med vår gode tilgang på store og fornybare bioressurser fra både innland samt hav, har Norge et stort fortrinn. I dag er skogen vår viktigste biomasse. Vi på NMBU har også en unik tverrfaglig kompetanse innen både bioteknologi, fôrprosessering, ernæring, helse og genetikk, forteller Øverland.

 

Fra tre til filet

I Norge utgjør skogen omtrent 39% av norsk landareal, og her har tilvekst gjennom flere tiår vært større enn hogst. Langs kysten vokser det nærmere 500 arter av marine makroalger. Trær og tare kan bli til dyrefôr og professor Margareth Øverland mener denne forskningen er viktig.


-Jeg vil tippe at dyrefôr ikke er det første du tenker på når du ser et grantre eller en tarekvast. Det er slett ikke rart, ettersom både trær og tare må gjennom en omdanningsprosess. Når vi forvandler et grantre til fôr, bruker vi enzymteknologi for å bryte ned og foredle biomassen. I moderne bioraffinerier omdannes cellulosen i treet til sukker. Kombinerer vi dette sukkeret med for eksempel næringsstoffer fra tare, kan vi dyrke gjær. Dette gjærmelet kan vi bruke som en proteinrik råvare i fôr til laks, gris, kylling og kyr, sier Øverland.

Befolkningsvekst og endret klima

Mangelen på protein er en av de største utfordringene som verden står overfor når det gjelder matsikkerhet. I dag er mye av råvarene i kraftfôret som norske husdyr får importert.


-Avhengigheten vår av soya som proteinkilde i dyrefôr legger beslag på landbruksarealer som kunne ha vært brukt til å produsere mat til en stadig økende befolkning. Innen 2050 viser anslag at vi kan være så mange som 11 milliarder mennesker. Samtidig skaper klimaendringer nye utfordringer for verdens matsikkerhet. Fersk forskning fra Potsdam Institute for Climate Impact Research i Tyskland illustrerer de enorme utfordringene som global oppvarming skaper for matproduksjon. Forskerne har sett på ett av verdens viktigste jordbruksland, USA. Fortsetter temperaturen å stige, og det ikke gjøre store kutt i klimautslippene, anslår de at produksjonen av mais, soyabønner og hvete vil synke med henholdsvis 50, 40 og 20 prosent. Det er med andre ord tvingende nødvendig at vi utvikler alternative, bærekraftige fôrkilder, sier hun.

Tett samarbeid med industrien

I Norge er både politikere og næringsaktører innen landbruket og akvakultur enige om at arbeidet er viktig. I forskningssenteret Foods of Norway jobber forskere og næringsliv sammen for å utnytte naturressursene bedre.

-Vårt felles mål er at norske husdyr i framtida kan fôres opp på trær, tare, eller biprodukter fra fisk, gris, og kylling. Forskningen vår bidrar ikke bare til å utvikle nytt og alternativt dyrefôr. For å sikre økonomisk lønnsomhet, er vi opptatt av å få så mange produkter som mulig ut av en trestokk eller en tareplante. Derfor jobber vi hele tiden med å utvikle forskningsmetoder som gjør at vi kan utnytte biomassen maksimalt, sier hun.

Laksen – en kresen forsøkskanin

Å utvikle nytt dyrefôr er en møysommelig prosess.

-Trinn for trinn dokumenterer vi hva fôret inneholder og hvordan det påvirker dyrets vekst, fôrutnyttelse og helse. De forsøkene vi har gjort så langt på laks, tyder på at fôr laget av trær har stort potensial. Når vi i forsøk erstattet 40 prosent av fiskefôr til laks med gjærmel laget av trær, så vi både god vekst og fôrutnyttelse. Det viste seg også at gjærmelet inneholder en rekke bioaktive komponenter. Disse ga en positiv effekt på laksens tarmhelse og immunforsvar. Laksen er et kresent husdyr i matveien. Det som er godt for laksen, er derfor som oftest bra for de øvrige husdyra våre. Derfor har vi store forhåpninger til resultatene når vi nå om kort tid går i gang med å teste ut fôr tilsatt protein fra trær til smågris.

Store grønne verdier

Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, anslår at biomasse fra hav, skog og jordbruk i 2050 vil kunne gi en omsetningsverdi på inntil 1000 milliarder kroner årlig.

-Dersom det gjøres riktig og klokt, kan kombinasjonen av fornybar biomasse som skog og tare og kunnskap og teknologi bidra positivt til verdiskaping, miljø og matsikkerhet, sier Øverland.


Foods of Norway
Foods of Norway-konsortiet består av ni akademiske og 18 innovasjonspartnere med høy kompetanse innen områdene bioprosessering, bioteknologi, fôrteknologi, fysiologi, ernæring, helse, genetikk, matkvalitet, samt ressursøkonomi og bærekraftanalyser. Den potensielle verdiskapningen ved bruk av de nye fôrressursene, og økt fôreffektivitet, vil sikre vekst og konkurransefortrinn for alle industrielle partnere. Foods of Norway vil også bidra til å styrke vår nasjonale matsikkerhet, den nye bioøkonomien og forbedre bærekraften langs hele produksjonskjeden fra tilgjengelige naturresurser til matvarer av høy kvalitet. Prosjektet vil i tillegg bidra til å minimere miljøpåvirkningen fra både havbruk og husdyrbruk.  Foods of Norway har vakt internasjonal oppmerksomhet, og resultatene vil kunne få stor betydning i mange land.

Hold deg oppdatert

Ikke gå glipp av våre oppdateringer om hva som rører seg i Viken Skog