Myndighetene og skognæringen er sammen om å legge til rette for mer og bedre tømmertransport med tog. Godspakke Innlandet vil gjøre store skogområder mer lønnsomme å avvirke. Planene er store. Nå gjenstår detaljer, og ikke minst bevilgninger.

Tekst og bilde: Roar Ree Kirkevold, NSF


Bilde: Stor interesse for Godspakke Innlandet. Fra venstre Dag Skjølaas, Norges Skogeierforbund, Kirsti Lovise Slotsvik, Jernbanedirektoratet, Anders B. Werp, Samferdselsdepartementet og Gorm Frimannslund, Bane NOR

Det er ofte små marginer som avgjør om store områder blir lønnsomme å drive ut. Siden man naturligvis må finne et marked for hele treet når regional treindustri vil har sagtømmeret, er man på et blunk inne i kampen om rimelig og effektiv transport.
Flere av skogens produkter selges i et internasjonalt marked, hvor våre naboland Sverige og Finland er viktige og store aktører.


Velger man godstog fremfor lastebil på lange strekninger, kan prisen reduseres og tømmeret bli grei butikk også for norske skogeiere som ligger et godt stykke unna markedet.
Skogeierne ønsker seg større muligheter på godstog fordi det sparer penger. Myndighetene er positive og vil bidra fordi togtransport også kan gi en betydelig miljøeffekt. Det «Grønne skiftet» blir mørkegrønt hvis man kan legge til rette for mer togtransport.

I 2013 var det dårlige tider for skogbrukerne. Mye av treforedlingsindustrien ble lagt ned og prisene var lave.


– Derfor begynte vi i 2015 å samarbeide tett om hva vi kunne får til i forhold til nasjonal transportplan, sier rådgiver i Norges Skogeierforbund, Dag Sjølaas da han åpnet et stort seminar om godstransport på jernbane for få dager siden.


43 prosent av alt tømmervolumet som avvirkes i Norge, kommer fra Innlandet (Hedmark og Oppland), mens kun syv prosent av befolkningen bor her.
Tar man med de øvrige skogområdene på Østlandet, vil man favne om hele 70 prosent av all tømmeromsetning i landet. Godspakke Innlandet vil få positive ringvirkninger for tømmersalet på praktisk talt hele Østlandet. I tillegg kommer store fordeler for fisken fra Nord-Norge som må fort og sikkert ut til markedene.

På seminaret stilte myndighetene med topplaget sitt.
– Vi er veldig fornøyde med at vi har kommet så langt i å meisle ut hvilke tiltak som kan gi store fordeler, sier Skjølaas. For selv om det gjenstår å bevilge pengene, så er grovplanene og en mulig fremdriftsplan lagt. Kombinasjonen av å gjøre transporten (ikke bare for tømmerprodukter, men også får andre varer) rimeligere og mer miljøvennlig, har bred appell også blant rikspolitikerne.

– Denne regjeringen har doblet jernbanesatsingen siden 2013, og vi skal doble en gang til innen 2023, sa statssekretær i Samferdselsdepartementet, Anders B. Werp. Skogen har store volum og er ganske tung. Derfor er den kanskje vår viktigste næring å sikre gode transportløsninger, sa han.
Regjeringen har satset mye på både private, kommunale, fylkes- og riksveier. 10.000 broer er oppklassifisert til å tåle 60 tonns totalvekt.


Ifølge Werp, har dette spart skognæringen for 80 millioner kroner fordi de kan kjøre fullere lass.
– Vi så også at det var store gevinster i å flytte kysttransport fra vei til sjø, fortalte han, så derfor ser vi på hva vi kan hente på overføring fra vei til bane. Det handler om terminaler, møtespor, toglengder og tilsvinger.

Anders B. Werp oppfordret skognæringen til å komme med innspill og ideer til samferdselsdepartementet innen kort tid.
– Vi er utålmodige i å komme i gang, sa han. Målet er at 30 prosent av all transport av gods over 300 kilometer skal gå på bane.

– Vi skal bruke mer enn 300 milliarder kroner på jernbane i de neste 12 årene, fortalte jernbanedirektør i Jernbanedirektoratet, Kirsti Lovise Slotsvik. Allerede 22. juni er det frist for en viktig høring.


Hun oppfordret skognæringen til å stå sammen og påvirke slik at gods blir tilgodesett i forhold til persontrafikk på tognettet. For det er en konkurranse mellom det å frakte personer og gods.
Godspakke Innlandet medfører at transporttiden fra Kvam og til Sverige reduseres fra to døgn som i dag, til ett døgn. Klart at det er avgjørende for kostnadene.

 Vi skal bruke mer enn 300 milliarder kroner på jernbane i de neste 12 årene, Kirsti Lovise Slotsvik.

Også Slotsvik advarte mot for tidlig feiring i skogbruket.
– Jeg har sto tro på at vi skal lykkes, hevdet hun, men allerede nå ser vi at de pengene som faktisk avsettes er i snaueste laget.

– Vi skal levere på riktig pris og kvalitet, sa seksjonsleder for markedskunnskap i Jernbaneverket, Sefrid Line Jakobsen. Vekstmålet er på 75 prosent. Også hun la vekt på at skognæringen må stå sammen om ønskene og behovene.
– En ting er grundig planlegging, men vi må også gjøre det vi har sagt at vi skal gjøre, poengterte hun.

Konsernsjef Gorm Frimannslund i Bane Nor, som eies av Jernbanedirektoratet lever av å drifte jernbanen i Norge.


– Akkurat nå er utbygging en større satsing enn drift og vedlikehold, hevdet han. Det er veldig mye å hente på å få til en bedre godstransport i innlandet. Han gikk gjennom styringssystemer, signalanlegg og andre viktige forhold som til sammen gir større muligheter for utnyttelse av banenettet.
Her er selvsagt effektive terminaler og tilsvinger også svært viktige.
I tillegg bød seminaret på flere interessante innlegg.

Det finnes altså reelle muligheter til store besparelser på «grønn» transport fra tømmerbransjen som trolig er den mest transportintensive grønne næringen i landet. Det gjelder å stå samlet om Godspakke Innlandet. Arbeidet er altså godt i gang, men pengene skal budsjetteres og jobben skal gjøres.


– Vi vil gjerne ha slike møteplasser også fremover, slik at aktørene kan bli oppdatert, avsluttet Dag Skjølaas i Norges Skogeierforbund. Han var arrangør sammen med NHO Innlandet, NHO Oslo og Akershus og LO.

 

Hold deg oppdatert

Ikke gå glipp av våre oppdateringer om hva som rører seg i Viken Skog