‐ Skogen kan ikke redde klimaet alene, men det er mer enn nok forurensning til alle gode fornybare løsninger, sa Marius Holm, leder av miljøorganisasjonen Zero, under klimaseminaret som Østre og Nedre Romerike skogeierområde, Viken Skog arrangerte på Skedsmo med over 120 deltakere i salen.

Tekst: Gina Aakre, NSF. Foto: Linda Camilla Strømsod


– Vi har nok sol og vind, men vi har ikke nok skog til å levere alle løsningene vi trenger. Skogen vil likevel bli viktig for å løse de utfordringene vi ikke kan løse med strøm og elektrisitet. Derfor er det helt avgjørende at skogen tar del i arbeidet med å erstatte olje, kull og gass. Det er bare biodrivstoff som kan gi utslippskutt på de lange flyturene. Dessuten må bioløsninger på banen når vi skal erstatte plast, sa Holm.


Hovedtemaet for seminaret var «Kan skogen redde klimaet?» og Holm åpnet seminaret med sitt innlegg. Han var helt tydelig på at karboneffekten ved å bruke biomasse var å foretrekke framfor svarte karbon.

– Skogbruk er per definisjon karbonnøytralt. Dersom man utnytter tømmerstokken på en måte som gir god klimanytte er det helt riktig å hugge skogen. Tanken om å stadig binde mer karbon i skogen ved å la den stå urørt er en farlig strategi, vi må ha et aktivt skogbruk, sa Holm.

Han fikk støtte fra forsker Per Kristian Rørstad ved NMBU.


– Skog kan ikke redde klimaet alene. Dersom vi har et langt tidsperspektiv er det likevel klokt å bruke skogen i klimasammenheng. Om vi bryr oss om de som skal leve her om 1000 år må vi for all del begynne å bruke resirkulerbart karbon, sa Rørstad.

Også Gudbrand Gulsvik, nestleder i styret iViken Skog, påpekte at i et langsiktig perspektiv, er bruk av skogen det mest hensiktsmessige klimatiltaket.


– Jeg velger å høre på det flertallet sier, og FNs klimapanel er helt tydelige på at skogen må benyttes om vi skal nå klimamålene. Også Miljødirektoratet har konkludert med det samme i en faglig rapport, påpekte Gulsvik.

Han pekte også på at skogen vil bli avgjørende om vi skal få til regjeringens ønske om å vri norsk oljeavhengighet, og få til bioøkonomi i praksis.

‐ Jeg har konkludert med at bioøkonomi i praksis er endring i all produksjon og konsum for lavere utslipp. I et langsiktig perspektiv er bruk av skogen helt avgjørende for å få til dette.

Gulsvik understreket også at det er et uutnyttet potensial i skogen i dag, og at norske skogeiere har et viktig ansvar for å skjøtte og hugge skogen sin.

– Stående volum i skogen har tredoblet seg på 100 år. Årlig hogger vi cirka 50 prosent av tilveksten, det kan økes, sa han.

Fra industriens side var Per-Inge Heen fra Veidekke tilstede for å fortelle om entreprenørens stadig økende bruk av tre i bygg.


– Å bygge i tre blir en større og større trend. Vi har mange spennende prosjekter på gang. Dette er helt avgjørende for at vi skal nå våre langsiktige klimamål, påpekte han.
Han etterlyste flere aktører i Norge til å produsere elementer i massivtre. Per i dag importerer Veidekke elementene fra Østerrike.

Gudbrand Rødsrud fra bioraffineriet Borregaard holdt også et innlegg der han fortalte om de ulike produktene de produserer med norsk trevirke som råstoff.


– Produkter fra norsk gran har et uslåelig miljøregnskap, norsk tømmer videreforedlet i Norge er en miljøvinner, slo han fast.

Han mente også at fremtidsutsiktene for tømmer i Europa ser positive ut.

‐ Tømmermarkedet gjennomgår en permanent endring. Det vil være forventet underskudd på tømmer i lang tid fremover. Det bygges nye fabrikker i Sverige og Finland. Vi ser en vekst i cellulosemarkedet generelt og vi ser en oppsving i trelastmarkedet, sa han.

Han var også den eneste som tok til orde for å plante mer skog i Norge under paneldebatten som avrundet seminaret.

– Vi må først utnytte det som står der per i dag. Påskogingen på Vestlandet har ikke resultert i stort økonomisk utbytte så jeg ser ingen grunn til mer påskoging i Norge, sa Holm.

Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant for Buskerud, var enslig politiker i paneldebatten. Han etterlyste større trøkk fra skognæringen selv.


– Det går ikke an å drive stor næringsvirksomhet i Norge uten samarbeid mellom private eiere, fagforeninger og staten. Skogbruksnæringen må selv komme opp med hvilke rammebetingelser som må på plass for å sikre lønnsomhet. Dere må gå sammen til Stortinget og stille krav som en samlet næring, slo han fast.

Adimnistrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Erik Lahnstein var konfransier på klimaseminaret.


 

 

Hold deg oppdatert

Ikke gå glipp av våre oppdateringer om hva som rører seg i Viken Skog